Ein leirklump går amok

ROMAN: Når det elleville fortoner seg mer langtrukkent enn underholdende.

Publisert: Publisert:

Kjedelig, skriver vår anmelder om Matias Faldbakkens roman. Foto: Dan P. Neegaard

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker

Grade: 3 of 6 stars

Matias Faldbakken: Vi er fem. 211 sider. Oktober.

Det er naturligvis banalt å minne om det, men likevel: Samtidig som en kritiker må kunne nærlese, må han eller hun være ærlig nok til å si ifra om teksten som omtales, ikke bare oppleves som – la oss si - ambisiøs og fiks, men kjedelig. 

I all sin perfeksjonistiske særhet blir den skittenrealistiske, sci-fi-orienterte bygderomanen «Vi er fem» nettopp det – omstendelig og derfor langtekkelig.

Hovedhandlingen kan oppsummeres med noen få setninger: Tre timer nord for Oslo ligger bygda Råset. Der bor kjernefamilien Blystad – snekkeren Tormod, frisøren Siv, barna Alf og Helene samt hunden Snusken. Mens ekteskapet skranter og hunden forsvinner, framstiller den glupe, vitenskapsorienterte Tormod på verkstedet sitt en leirklump som – magisk eller mirakuløst nok - blir levende. Først gleder og hjelper denne «knetleiren» familiemedlemmene i hverdagen, så rømmer den og begynner å terrorisere bygda på dramatisk vis.

Det er slik sett lett å trekke visse litteraturhistoriske linjer – til Mary Shelley og Frankensteins monster, til Goethes «Der Zauberlehrling» og «Faust» eller til Thure Erik Lunds roman «Compromateria». Det dreier seg om å kunne skape noe som man siden mister kontrollen over. I «Vi er fem» føres leseren inn i et stabilt bygdesamfunn som så svinger i retning av en samfunnsmessig dystopi med tydelig fabelprosapreg. 

Det er mye mulig at andre lesere vil få mer ut av Tormods detaljopphengte befatning med leiren enn det jeg gjør. Matias Faldbakken er billedkunstner ved siden av å være dikter, så skildringen av de konkrete arbeidsoperasjonene som finner sted, er sikkert faglig godt fundert i all sin omstendelige grundighet. Men spennende er denne utpenslete siden av fortellingen definitivt ikke.

I det hele tatt – om denne surrealistiske historien knyttet til en leirklump som går amok er tenkt som krass sivilisasjonskritikk, fungerer romanen dårlig. Heller enn å peke på faretruende sider ved samfunnet vårt, i form av robotteknologi eller liknende, sikter denne teksten seg først og fremst inn mot en uhygge som virker mer parodisk enn tankevekkende.

Så til tross for en bevisst språklig bearbeiding av stoffet, til tross for visse tilløp til slapstickhumor og bygde- eller familielivsrealisme av det tradisjonelle slaget, denne håndverksfikserte, dvelende beretningen om snekkeren og leiren hans makter aldri å engasjere meg.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Drømmevær: Kan bli 25 grader i pinsen - ikke én sky i sikte

  2. Regjeringen blar opp 26 milliarder kroner - sjekk tiltakene for Rogaland

  3. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – Sverige er fortsatt til vurdering

  4. Vikings treningsbørs: «Da kokte det godt i Tommy Høiland»

  5. Vaulen-bråket: Politiet ber om foreldrenes hjelp

  6. Siktet for draps­forsøk på politi­tjeneste­menn: Var i besittelse av over 30 våpen

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse