Stian Tønnesen gjør irsk og skotsk på norsk

Platedebutant Stian Tønnesen framfører irsk og skotsk folkemusikk på stavangerdialekt. – Vi har nok mye av det samme under pelsen, mener han.

Publisert: Publisert:

Stian Tønnesen har spilt inn mye av plata i studio 110 i Hillevåg. Foto: Jan Inge Haga

Denne artikkelen er over to år gammel

Tonene hopper lynkvikt ut av gitaren som henger på mannen her på studiogulvet. Han spiller folkemusikk, det er irsk og det går raskt. Men vi er på ingen måte i Irland, vi er i studio 110 i Hillevåg i Stavanger.

Stian Tønnesen er norsk og synger på norsk, men melodiene har han hentet utenfra, inspirert av folkemusikk både fra Irland, Skottland og USA.

– Mye annen musikk, som Vamp, går gjerne fra det norske og mot det irske. De tar utgangspunkt i norsk tradisjon og henter inn elementer utenfra. Jeg har holdt mye på med irsk og skotsk folkemusikk tidligere og går derfor motsatt vei.

Åndssvakt vanskelig

Han har drevet lenge med dette irskinspirerte gjennom stavangerbandet The Tramps, og de siste syv årene har han vært backingmusiker for sangeren Rita Eriksen. Men nå har Tønnesen gått solo, for å samle opp og vise fram litt av det han har gjort til nå.

Hvorfor folkemusikk?

– Med folkemusikken kan man ta for seg en melodi som er enkel, men spille den så åndssvakt vanskelig som det går an. Og jeg har jo sittet og øvd på gitarsoloer siden jeg var guttunge. Ingenting i verden slår irske ballader. De er så tonalt riktige at det ikke går an ikke å like dem. Musikk handler om å hente ut stemninger.

Stian Tønnesen har spilt gitarsoloer siden han var liten og elsker det raske tempoet i folkemusikken. Foto: Jan Inge Haga

Det samme lynnet

Og han tror det ligger noe av den samme stemningen hos en vestlending og hos en ire eller skotte.

– Vi har nok mye av det samme under pelsen. Det må enten skyldes sjøfarten som har vært mellom landene, eller bare at vi har noe av det samme lynnet.

Derfor skal også tekstene fungere på morsmålet. Noe har han skrevet selv, og noe har Vamp-forfatter Ingvar Hovland stått for. Men det har ikke bare vært enkelt.

– Å synge på norsk er en eksersis som var mye vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. Engelsk er et mer flytende språk med masse vokaler, men jeg synes ikke det å synge på norsk er så fint i utgangspunktet. Jeg brukte to måneder her i studio på å lære meg å synge norsk, forteller Tønnesen.

Stian Tønnesen har pakket opp litt lokalhistorie fra Stavange under første verdenskrig. Foto: Jan Inge Haga

En lokal fortelling på ny

I en av sangene forteller Tønnesen en gammel historie fra Stavanger, som han mener har vært for lite fortalt. Det tyske luftskipet Zeppelin L-20 var i 1916, under første verdenskrig, egentlig på vei mot England, men manglet drivstoff og måtte legge om kursen mot Norge og Vestlandet. Den vinglet innom Gandsfjorden og Godesetnuten før den endte opp i Hafrsfjord utenfor Stavanger. Militæret på Madla måtte sprenge luftskipet, for at det ikke skulle eksplodere selv. Slike historier fascinerer Tønnesen.

– Den fortellingen døde litt ut på 50–60-tallet. Men jeg gikk inn i materien og ble helt oppslukt av det. Jeg er veldig opptatt av krigshistorie og kunne skrevet elleve vers om dette.

Tønnesen forteller den lokale historien kronologisk, med et skotsk preg. Det er mye som blandes her. Og resten av plata er også blanda mix.

– De andre sangene er små bruddstykker av livet. Arbeidstittelen jeg lenge jobbet etter var «Sorg, savn og fest», dette handler om universelle ting. Men jeg må si at jeg ikke aner hvor ideene kommer fra. Jeg må ha disse eurekaøyeblikkene.

Publisert: