Blanda drops

BOK: 14 nynorskforfattere fra Rogaland med tekster for ungdom over 14.

Per Olav Kaldestad (red.): Vegar ut til alle kantar. Noveller. 174 sider. Wigestrand.

Antologien «Vegar ut til alle kantar» låner tittel fra Rasmus Lølands bidrag, «Nils som gjekk til skogs», har vignetter signert Gerhard Stoltz og tar ifølge redaktør Per Olav Kaldestad sikte på å vise «vitaliteten og variasjonen i den samtidige litteraturen frå Rogaland».

Selv om flere av Rogalands aller fremste nynorskforfattere ikke er med, må vel målet sies å være innfridd med et representativt utvalg som, foruten klassikerne Garborg og Løland, byr på seks kvinnelige og seks mannlige samtidsforfattere, og noe for enhver smak.

Det ligger vel til sakens natur at slike antologier må bli varierte, men å hevde at novellene utvider sjangeren og ungdomslitteraturen, er nok å ta litt hardt i. Tekstene er gode, men neppe grensesprengende.

I den stramt komponerte åpningsnovellen prøver en tidligere lærer å få «fotballguten» motivert igjen (Austigard); her er en sjarmerende fortelling om en jentegalen vampyr fra Madlatuå (Birkedal) og en billedsterk tekst om en søster på fødestuen (Bråtveit); en tenåringsjente studerer kroppene i dusjen i det offentlige badet og våger ikke å ta av seg badedrakten (Hjorteland); «Den lange veien inn til Stavanger by» og en kveld på Cardinal (Danielsen); Birger i Vrangdal som beiler til enkefru Birgitte (Kvamme); fortellingen om Anne Malene som alle liker så godt (Garborg); tomme trusler som viser seg ikke å være så tomme likevel, og en demonstrasjon av det dramaturgiske grepet kjent som «Tsjekhovs pistol» (Malmin); en avdanket, tidligere kontroversiell forfatter i nabokrangel (Sortland); en tur innom Blondinefabrikken Stavanger, som kanskje ikke er en bordell likevel (Torkildsen); tiden som sakte renner ut for Bjørn, som trenger krykker og hjelp av broren for å komme seg på hytta, men som får en saliggjørende erfaring med «verdenskatten» (Torvund); og «Julebrev frå Oddemann på Neset» (Renberg), som er til å le seg skakk av og muligens er inspirert av Odd W. Suréns årvisse digitale godbit, «Juletull».

Men samlingens sterkeste tekst er nok Odveig Klyves «Ein dag vil vi gløyma», som oppleves som litteratur på et helt annet nivå, og som bekrefter påstanden i introduksjonen om at «nynorsken målbærer den rogalandske tanken og språket på en enestående måte».