Farget av 70-tallet

Han er mann for de store sanger, også denne gangen.

Israel Nash Gripka har slått seg ned i Texas. Dette er hans sjette studioalbum.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Israel Nash: «Topaz» (Loose/Border)

Det er gått tre år siden flotte «Lifted», og nå har Israel Nash igjen tilbrakt tid i hjemmestudioet i Dripping Springs nær Austin.

Med én fot på bakken og én i kosmos er «Dividing lines» en forlengelse av forrige album, men så justerer han kursen. «Closer» trekker tråden tilbake til Pink Floyds «Wish you were here», og «Down in the country» er skitten storby-soul fra tidlig 70-tall, tiåret som preger platen.

«Southern coasts» er Neil Young krysset med Glen Campbell, mens «Stay» er en soulballade.

«Canyonheart» starter som årgangs-Dylan, før Nash tar grep om refrenget og gjør låten til platens høydepunkt. Han er mann for de store sanger og svikter ikke denne gangen, heller.

«Indiana» er flott, og «Howling winds» passelig Lennon-krydret. Young-pregede «Sutherland Springs» er om de 26 som ble skutt og drept i en kirke i Texas i 2017, mens avslutningen «Pressure» er en Marvin Gaye-aktig sang om harde tider.

En sterk plate.

Beste spor: «Dividing lines», «Down in the country», «Canyonheart», «Indiana».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Heller en Jurado-plate for mye enn en for lite

  2. De som venter på noe godt, blir lurt

  3. Satyricon måler opp Munch

  4. Vil glede både jazz­profes­soren og festival­publikum­met

  5. Dempet countryrock med suverene tekster

  6. Det er deilig å høre Wilco omfavne countryen fullt og helt. Vel, nesten fullt og helt

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse