Bob Dylan får Nobels litteraturpris

Bob Dylan fikk sitt gjennombrudd med sanger om krig og rettigheter, og han fortsetter å utfordre. Torsdag ble 75-åringen belønnet med Nobelprisen i litteratur.

Publisert: Publisert:

Foto: KI PRICE / X02956

  • NTB
Denne artikkelen er over tre år gammel

Dylan får Nobels litteraturpris for å ha skapt nye poetiske uttrykk innenfor amerikansk sangtradisjon, opplyser Sara Danius fra Svenska Akademien i Börshuset i Stockholm da hun kunngjorde prisvinneren.

Prisvinneren får ta imot nobelprisen i Stockholms konserthus 10. desember.

Slik reagerer Tore Renberg

Bob Dylan har aldri vært blant Tore Renbergs favorittartister, men han anerkjenner Dylans forfatterskap fullt ut.
- Dette er stort, og det har jo vært et tema lenge om sanglyrikken hører hjemme i dette selskapet. Vi vet jo alle at en sunget tekst virker annerledes på oss enn en lest tekst. Dermed er det ikke bare forfatteren Bob Dylan som har fått litteraturprisen, men også formidleren. Det er viktig og spennende.

Kommer nok flere

- Betyr dette at også andre artister kan få nobelprisen?
- Det er i alle fall klart at flere andre navn vil dukke opp som kandidater; en Leonard Cohen, en Nick Cave, en Tom Waits...

Slik hyllet vi da Bob Dylan ble 75 år i mai:

Les også

For evig ung

Bob Dylan ble første gang offisielt nominert til den høythengende nobelprisen i litteratur i 1997, og har siden blitt renominert hvert år.

Valget av rockpoeten i år kom imidlertid svært overraskende fra Svenska Akademien. Kunngjøringen av prisvinneren ble i år én uke forsinket, noe som førte til rykter om at det var stor uenighet innen Svenska Akademien. Det er også blitt spekulert på om vinneren kunnen være politisk kontroversiell.

Heteste tipsene

Bob Dylan har i mange år vært nevnt som mulig kandidat, men få har ansett ham som en seriøs kandidat til nobelprisen i litteratur.

Blant de heteste tipsene i år var den syriske poeten Adonis og den kenyanske forfatteren Ngugi wa Thiong'o. Begge har også vært blant favorittene tidligere år. Også norske Jon Fosse har vært nevnt i spekulasjonene.

Akademiet utarbeider vanligvis en liste over mulige vinnere i februar. Denne reduseres til en hemmelig liste med kun fem navn i mai. Først i oktober blir den endelige avgjørelsen tatt.

Starten

Dylan sluttet på skolen og flyttet til New York i 1960. Allerede året etter skrev han under på en platekontrakt med Columbia Records, og mange kjente låter som «Blowin' in the Wind» ble skrevet på denne tiden.

Med «The Freewheelin' Bob Dylan» (1963) og særlig «The Times They Are A-Changin'» ble Dylan raskt en stemme for generasjonen av studenter og andre som demonstrerte mot Vietnamkrigen og urettferdighet i samfunnet – en rolle han selv raskt ble ukomfortabel med.

– Jeg vil ikke skrive for folk lenger. Jeg vil ikke være en talsmann. Fra nå av skal jeg skrive fra innsiden. Jeg er ikke del av noen bevegelse eller organisasjon, sa han i 1964.

Oppgjør

I tiden som kom skulle Dylan støte fra seg flere av sin opprinnelige tilhengerskare – først ved å ta et oppgjør med budskapet som hadde gjort ham berømt, for så å gjøre flere radikale musikalske stilendringer.

– Dylans brudd med politikken og bevegelsen som inspirerte ham først, frigjorde hans poetiske og musikalske geni, har musikkjournalist Mike Marqusee sagt til bladet Red Pepper.

Elektrisk

Da «Bringing It All Back Home» kom i 1965 byttet Dylan kassegitaren ut med elektrisk gitar og band på halve albumet – noe han også gjorde på den påfølgende turneen.

– Judas! ropte en publikummer mot scenen under en konsert i Manchester året etter. Dylan svarte med å kalle publikummeren en løgner, før han snudde seg og ba bandet spille «Like a Rolling Stone» ekstra høyt.

Albumet solgte imidlertid godt, og ble nummer seks på Billboard-listen. I tiårene som fulgte fortsatte Dylan med stadig nyskapning – tilsynelatende uten å la seg affisere av til tider blandet mottakelse fra tilhengere og kritikere.

Endeløs turné

Siden 1988 turnerte Dylan mer eller mindre uten stans, idet fansen har døpt «The Never Ending Tour». Sammen med bandet brukte han mange konserter til å utforske gamle sanger på nytt, gjerne med nye melodier eller arrangementer.

Han har fortsatt å produsere ny musikk også, og valgte etter hvert å sette av mer tid på konsertene til nytt materiale. Så langt er det 36 studioalbumer fra artisten – det siste, «Shadows in the Night», ble utgitt i 2015.

Kombinasjonen av en etter hvert sviktende stemme og til tider sært utvalg av låter har gitt ham et blandet rykte som liveartist. Da Dylan kom til Norge i 2009, advarte musikkjournalist Morten Ståle Nilsen med at ikke hvem som helst kunne få utbytte av å høre på.

Men en hel verden har hørt på ham, helt fra 1960-tallet og fram til i dag, og nå blir han takket for sin musikk og sine tekster med nobelprisen i litteratur.

Publisert: