Feelgood-krim

BOK: Lettbeint og overfladisk underholdning fra en av Sveriges mange krimdronninger.

Et 30 år gammelt drap blir på nytt aktuelt i Kristina Ohlssons bok fra den svenske vestkysten.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Kristina Ohlsson: «Stormvakt». Krim. 475 sider. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Gyldendal.

Flere krimforfattere blir med rette kritisert for å pøse på med vold og action for å skape spenning og klatre høyt på bestselgerlistene. Ofte er det fristende å drømme seg tilbake til Agatha Christies eventyrverden blant den engelske overklassen, eller Raymond Chandlers hardkokte detektiver fra 50-tallet.

Går det an for en moderne forfatter å skrive krim med lite vold og action uten å kjede sine lesere? Veldig mange velger psykologiske thrillere, der dypdykk i menneskesinnene ofte kan framkalle gåsehud. Den bestselgende svenske forfatteren Kristina Ohlsson prøver seg på en slags «feelgood» i sin nye krimserie.

Hovenäset er et lite tettsted på den svenske vestkysten, med røde sjøhus, hvite trehus, hav og svaberg. Om sommeren er det turistene som dominerer, men resten av året har de 180 innbyggerne stedet nærmest for seg selv. En stormfull dag i slutten av august flytter August Strindberg inn i et gammelt hus med en dramatisk historie. Samme kveld forsvinner den populære læreren Agnes Eriksson, uten å etterlate seg verken fysiske eller elektroniske spor.

Maria Martinsson og hennes partner Ray-Ray etterforsker forsvinningen, og i kjølvannet av dette blir vi kjent med både folk og miljø. Her er det fullt av nysgjerrige folk, noen tøffe damer som går i litteraturgruppe, mange kjedelige menn uten sosiale antenner og noen problematiske tenåringer. Et gammelt drap fra 30 år tilbake blir på nytt aktuelt, og en oppegående pensjonist på aldershjemmet kommer med uventet informasjon.

Stockholmeren August Strindberg som har hoppet av en suksessfull karriere som kapitalforvalter for å bli brukthandler, har en egen evne til å rote seg bort i ting av betydning for saken. Politietterforsker Maria Martinsson er kompetent og nysgjerrig, men blir mishandlet av sin egen mann. Etter mye snakking med folk og nytteløs etterforskning, får saken en opprivende oppklaring som får store konsekvenser for de involverte.

Men er dette spennende eller bare koselig? Ingen av delene, det er klisjefylt og mangler tempo. Er personene interessante? Nei, vi kommer liksom aldri innpå dem, og drømmemannen August Strindberg er ikke det minste troverdig. Føler vi empati med ofrene? Kanskje litt. Sier forfatteren noe interessant om samfunnet eller tidsånden? Nei, ikke det heller.

Det er selvsagt mulig å skrive spennende og medrivende krim uten vold og action, men forfatteren lykkes ikke med det her. Dette blir aldri mer enn en lettbeint og overfladisk underholdningskrim. Grei tidtrøyte, men fort lest og fort glemt.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En skattkiste for bergensere. Er det bra, eller?

  2. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  3. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  4. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  5. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  6. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Krim