Når politikken skygger for musikken

Krim-konflikten mellom vertslandet Ukraina og Russland har skapt store kontroverser før en tone er sunget i årets Eurovision Song Contest. Men hva kan man gjøre?

Yulia Samoylova, som ble valgt som Russlands deltaker til årets Eurovision Song Contest, ble nektet innreise til Ukraina fordi hun har reist direkte til Krim-halvøya fra Russland for å opptre.
  • Elisabeth Bie
    Elisabeth Bie
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Da Eurovision Song Contest (ESC) ble arrangert av European Broadcasting Union (EBU) for første gang i 1956, var en viktig hensikt å la europeiske nasjoner konkurrere med musikk istedenfor våpen, drøye 10 år etter slutten av 2. verdenskrig. Men ingen kan nekte for at det utskjelte showet alltid har hatt et anstrøk av politikk.

Stemmegivingen har fulgt geografiske og språklige blokker. Og etter oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia på 90-tallet har landene også stemt politisk.

JOWST (Joakim With Steen) og vokalist Aleksander Walmann, til høyre, representerer Norge i Eurovision Song Contest i Kiev 2017 med låten «Grab the moment».

70-tallet var høysesong for tekster med politisk budskap, men senest i fjor vant Krim-tataren Jamala for Ukraina med låten «1944». Teksten gikk rett inn i konflikten mellom Russland og Ukraina om Krim-halvøya.

Boikott eller utestengelse

I år er Ukraina vertskap, og Russland er ikke med. Igjen er det Krim-konflikten som ligger bak:

Artisten bak årets russiske bidrag, Yulia Samoylova, ble nektet innreisetillatelse i Ukraina av landets sikkerhetspoliti fordi hun hadde opptrådt på Krim-halvøya. Russland ble bedt om å sende en annen artist, alternativt å opptre via satellitt. Den russiske kringkasteren Channel One svarte nix, og at de ikke ville vise showet. Dermed bestemte EBU at Russland ikke får delta. Om Russlands fravær skyldes boikott eller utestengelse, kommer an på øynene som ser.

Les også

10 ting det er greit å vite om Eurovison Song Contest

– Dette har vært et svært vanskelig år på grunn av en spisset og politisk konflikt, sier den norske EBU-sjefen Jon Ola Sand til NRK Kulturnytt.
– Synd at politikken skygger for musikken. ESC har fått en ripe i lakken, sier leder Morten Thomassen av den norske MGP-klubben samme sted.

Dette er Krim-konflikten

Etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991, har Krim-halvøya tilhørt Ukraina.

Konflikten startet da den russisk-vennlige, ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj i 2013 avviste en avtale som betød en europeisk tilnærming. Dette førte til store protester og demonstrasjoner i Ukraina, og i februar 2014 ble Janukovitsj avsatt. Russland tolket dette som en trussel mot landets tette bånd til Ukraina, og annekterte Krim-halvøya. De arrangerte en folkeavstemning om nasjonal tilhørighet på Krim, som har en stor russisk befolkning. Avstemningen ga flertall for å tilhøre Russland.

– Er Krim-halvøya i dag russisk eller ukrainsk territorium?

– I praksis har Russland kontroll over Krim. Men verken Ukraina eller EU anerkjenner folkeavstemningsresultatet, fordi de mener at den ble gjennomført på udemokratisk vis. Dermed anerkjenner de heller ikke at Krim er russisk. Norge har samme holdning, sier juniorforsker Malin Østevik i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) til Aftenbladet.

Den russiske MGP-artisten ble nektet innreise på grunn av en ukrainsk lov som sier at det ikke er tillatt å reise direkte fra Russland til Krim-halvøya. Det korrekte alternativet hadde vært å søke visum til Ukraina, for deretter å reise til Krim via Ukraina.

– Jeg vil ikke uttale meg om den juridiske holdbarheten i loven, men håndhevelsen av framstår politisk i dette tilfellet. Russerne anser jo Krim som russisk territorium, og vil derfor ikke søke Ukraina om visum, sier Østevik.

JOWST-vokalist Aleksander Walmann under en av prøvene i ESC-vertsbyen Kiev. De skal i ilden i 2. semifinale torsdag.

Ikke boikott-snakk

Selv om mange røster har beklaget at storpolitikken nå virkelig preger ESC, er det ingen land som har ropt på boikott av ukens arrangement i Kiev, slik det ofte har vært tradisjon for i OL.
Årsakene til det kan være flere, men antakelig fordi ingen eksisterende maktmidler vil være effektive.

For enkeltstasjoner å nekte tv-sendingen har null effekt, med nett-tv og kanalmangfold. I tillegg skal deltakerne gjennom semifinaler før deltakelsen i finalen er klar. Så om noen få trekker seg, vil finalen likevel fylles opp.

Les også

  1. JOWST er klare for semifinalen

Publisert:
  1. Melodi Grand Prix
  2. Eurovision Song Contest
  3. Russland
  4. Ukraina
  5. Nupi

Mest lest akkurat nå

  1. Åpner i morgen: Slik blir den nye brannstasjonen ved Motorveien

  2. Full klinsj igjen: Går hardt ut mot Viking-speakeren

  3. Kilder til Aftenbladet: – Ingen nedstengning av samfunnet

  4. Snart øker takstene i bomringen

  5. Har kontroll på brannen, vil fort­sette etter­slukking i flere timer

  6. Wiig gartneri sier opp 15, stenger all vinterproduksjon av tomat og agurk