Konserter går i minus: Lokale arrangører er fornøyde hvis de går i null

Seksti prosent av oss går ut for å høre livemusikk, men samtidig går 63 prosent av konsertene i underskudd. Det viser en ny utredning, bestilt av Kulturrådet.

Publisert: Publisert:

Folken er en av de større konsertarrangørene i Rogaland. Folkens konserter blir for det meste arrangert av frivillige studenter. Her fra en konsert med Dagny i vinter. Foto: Fredrik Refvem

  • Stella Marie Brevik
    Journalist

– Det er urovekkende at de fleste konserter i dag går med underskudd, sier utvalgsleder for arrangør- og festivalstøtteordningen i Norsk kulturfond, Jan Ole Otnæs, i en kommentar til NTB.

Utredningen er lansert i bokform med tittelen «Engasjement og arrangement». I boken, som er resultatet av et større forskningsprosjekt om helårsarrangører og konsertvirksomhet i Norge, kommer det frem at helårsarrangørene får 75 millioner kroner over statsbudsjettet – mens festivalene får dobbelt så mye. Boken er skrevet av Bård Kleppe, Ola K. Berge og Sigbjørn Hjelmbrekke, på bestilling fra Kulturrådet.

Sandnes Rockeklubb lever på tilskudd og grasrot

Forfatterne har også sett på det musikkbransjen har beskrevet som «klubbdøden»: At mindre konsertscener i Norge forsvinner som resultat av konkurranse fra andre arrangører, økt profesjonalisering (flere skal ha lønn, journ.anm), høye artisthonorar, betalingsviljen til publikum og sponsorinntekter.

I Rogaland er det flere små konsertscener, men få har forsvunnet den siste tiden. Sandnes Rockeklubb har arrangert konserter hos Tribute i Sandnes i snart 15 år. Leder og bookingansvarlig Magne Evjen anslår at de arrangerer rundt 45 konserter i året.

Sandnes Rockeklubb opererer på frivillig basis, slik mange konsertarrangører i Norge gjør. Konsertene finansieres ved hjelp av offentlige tilskudd og grasrotandeler.

Evjen forteller at å booke et nasjonalt band som regel har en prislapp på 22.000, og at de sjeldent går i pluss. Tilskuddene de mottar går da til å dekke honoraret til bandet.

– Mange lokale band har kanskje ikke det helt store honoraret, men kan trekke mye folk. Så en kan tjene mer på et lokalt band enn på et stort band. Man går som regel i minus på grunn av honoraret.

Evjen påpeker at man ofte kan vite om man går i minus eller pluss på forhånd, men at det viktigste er at bandet er kult.

I boken kommer det frem at det ofte er de største konsertene som gir overskudd til arrangørene. Det viser seg å ikke være tilfellet i Sandnes.

De fleste store band i dag startet på en liten scene. Det lokale bandet Sløtface Foto: Carina Johansen

Tilskudd åpner for de små

– Fra 2004 til 2011 hadde vi i gjennomsnitt 65 besøkende per konsert. Noen konserter var jo stappfulle og andre tomme. Men mellom 2011 og 2014 datt det ned til rundt 40. I de siste årene har vi vært oppe i 65 igjen, sier Evjen.

For Evjen er det viktig å skape kultur i Sandens, samt støtte opp om lokale og nasjonale band. Det er derfor han arrangerer på frivillig basis.

– Hvis man er et band fra Fredrikstad, som har gitt ut en bra plate og gjerne vil turnere i Norge, er det ekstremt vanskelig. Men vi kan ta de imot fordi vi mottar tilskudd.

Evjen forteller at rockeklubben går rundt, og vil fortsette med det så lenge de har en passende venue, som ikke er for stor.

Tøfl er også et lokalt band som har kommet seg opp og ut ved hjelp av de små spillestedene og scenene rundt omkring i Norge. Her fra en konsert på Tou julen 2018. Foto: Kristian Jacobsen

Bort fra de mørke klubbene

– Vi fant to ting når det kommer til klubbdøden, sier Bård Kleppe, seniorforsker ved Telemarksforsking og én av forfatterne av boken.

– Vi ser en dreining bort fra de mørke øl-fylte konsertstedene, til festivaler og andre arenaer. Arrangørene går videre fra rockeklubbene, og bytter image. Der det før var mer sjangerspesifikt velger arrangører å gå for mer mangfold. Rockeklubbene har rett og slett mistet oppslutning, men dette tror vi er en naturlig utvikling.

Kleppe forteller at klubbens største utfordring er profesjonaliseringen av bransjen. Dette bærer med seg mye bra, både for arrangørene og artistene, men det finnes også en bakside:

– De minste sliter. Det er problematisk fordi det gjør det vanskeligere for nye artister å finne en plass å spille, sier Kleppe.

Kleppe mener arrangørene kan ha blitt så proffe at de ikke lenger ser nytten av å ha et uetablert band på scenen.

– Hvordan fikser vi dette?

– Det finnes jo støtteordninger for å arrangere mindre konserter, kommunene kan støtte opp under mindre arrangører og konserter. Samtidig kan vi oppmuntre til denne type virksomhet, slik at de etablerte arrangørene ser nytten av å ta med et mindre band som oppvarming for eksempel, avslutter Kleppe.

– Fornøyde hvis vi går i null

Martinique i Stavanger arrangerer fire-fem konsert i måneden fra september til mai, og litt færre i sommermånedene. Utestedet kan maks få inn 160 publikummere. Hvor mye det koster for en konsert varierer, men majoriteten av pengene etter nullen er nådd, går til artistene.

– Scenen er åpen for alle, så lenge man dekker lydtekniker på 2500 kroner. Ved større konserter blir det et annet regnestykke, da kommer hotell, reise og så videre, inn i bildet. Vi er fornøyde hvis vi går i null. Det er ikke slik at vi tar mer hvis det kommer masse folk. Jo mer folk, jo mer penger tjener artistene, sier daglig leder Trond Eltervaag Hansen.

Martinique søker ikke om tilskudd til de vanlige konsertene, men får 30.000 kroner i støtte fra Stavanger Kommune til konseptet Open Mic. Open Mic har blitt arrangert den siste torsdagen i måneden i 12 år. Arrangementet er en ren utgift for utestedet, siden inngangen er gratis og de dekker lydtekniker.

Et publikum som tørr

– Kommer det folk på de mindre konsertene?

– Ja, det gjør det. Vi har bygget denne scenen opp over tid. Vi prøver å holde en god kvalitet på konsertene, samtidig som vi har et publikum som tørr å teste ut ny musikk de ikke har hørt om. Folk følger med, og selger vi 40 billetter til en konsert, fyller det rommet. Man trenger ikke selger 160 billetter for at det skal bli en koselig musikkopplevelse her.

I de senere år har den statlige støtten til helårs arrangører økt, men støtten er ikke jevnt fordelt. Mye går til arrangører i Oslo, kommer det frem i boken.

– Går det rundt?

– Vi har en fordel ved at vi holder åpent på dagtid. Vi har tid til å snakke med gjestene om band og artister som skal ha konsert, spille musikken deres om dagen og sette ut plakater i gatene som folk ser når de er på vei hjem fra jobb. Dette er vanskeligere å gjennomføre for de stedene som kun har åpent om kvelden, sier Eltervaag.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 20 busskur knust mellom Sandnes og Vaulen

  2. Sammenlignes med Thorstvedt – slik svarer Viking-talentet

  3. 12 nordmenn ble nektet innreise i Spania – måtte snu med samme fly

  4. Milliardær solgte hus med tak fullt av råte og sopp: - Jeg blir faktisk fysisk dårlig bare jeg går forbi det huset

  5. Meteorologene varsler sommer-comeback

  6. Nå vil Frp-Simonsen bli ny oljedirektør

  1. Musikk
  2. Konsert
  3. kulturnyheter