Når kunstens kvalitet blir usynlig

UTSTILLING: Dette har vi sett før, skriver vår anmelder om Yngve Holens utstilling. Men noe begeistrer henne likevel.

Publisert: Publisert:

Yngve Holen ved en halv vannkoker. Dette har vi sett før, mener vår anmelder. Foto: Jan Inge Haga

  • Anne Therese Tveita
Grade: 3 of 6 stars

Kunsthall Stavanger: Yngve Holen. Heinzerling. Til 28. juni 2019.

Helt siden Marcel Duchamp introduserte kunstverdenen for konseptuell kunst med verket Bicycle Wheel i 1913 har kunsten gitt oss readymades, altså kunst skapt med utgangspunkt i ferdigproduserte, ikke-kunst-objekter.

Mest kjent er kanskje Marcel Duchamps (eller var det egentlig Baronesse Elsa von Freytag-Loringhovens?) verk Fountain i 1917. Ved å vende et pissoir 90 grader og kalle det en fontene startet et skifte hvor kunstnerisk idè kommer foran utførelse. I 1964 brakte Andy Warhol sine hermetikkbokser og vaskemiddel inn i kunstgalleriene, som en kommentar til konsumsamfunnet. Tracey Emin kom i 1998 med sin uoppredde seng som et symbol på sammenbrudd og hjelpeløshet.

Kunst av ikke-kunst

Med å plassere objekter med en ikke-kunst-funksjon inn i kunstsammenheng utfordrer kunsten vår oppfattelse av hva som er kunst. Utfordring med denne type kunst er at en stor del av vår opplevelse preges av et tillitsforhold mellom kunstner og betrakter. Verkets kvalitet påvirkes av publikums tro på kunstnerens bakenforliggende mening.

Med utgangspunkt i kunsten som en meningsproduserende virksomhet tar jeg meg i å måtte lete etter en dypere mening når jeg står inne i Kunsthall Stavangers hovedsal, omgitt av halverte husholdningsobjekter.

Les også

Han vil forandre vårt syn på vannkokere og og bilens felger

Hverdagsobjekter som alle spiller en mindre roller i min hverdag; vannkoker, strykejern, kaffemaskin, vannflaske og et dusjhode er alle kuttet på midten i to like store deler. Delt er også bordet de står på, og de to halvdelene er plassert overfor hverandre langs hver sin vegg i det store rommet.

Sett det før...

Her oppstår enda en utfordring. Verkets tittel Parasagittal brains henleder til et medisinsk uttrykk for å kutte et legeme i venstre og høyre bestanddeler. De tilhørende halvdeler står så langt i fra hverandre at sammenhengen mellom de to oppløses. Selv med sine innerste organer eksponert forblir de, for meg, bare tomme objekter. Kan hende skyldes det en fornemmelse av dejavu, for det slår meg at dette har jeg da sett før - både i Yngve Holens eget verk fra 2016 hvor han kuttet en Porche Panamera i fire deler, men flere, blant andre youtube-fenomenet Mike Warren har på sin plattform i flere år underholdt sitt publikum med å kutte husholdningsobjekter, deriblant strykejern, vannkokere og kaffemaskiner i to. Disse er senere utgitt i bokform.

Damien Hirst sjokkerte og frydet publikum i 1993 med verket Mother and child divided, hvor fire deler av en halvert ku og kalv svever i sine respektive basseng av formaldehyd. Bassengene er plassert med en avstand tett nok til at de fortsatt hører sammen, men med avstand som tillater publikum å bevege seg mellom kadaverhalvdelene og observere innsiden. Verket gir en opplevelse av fascinasjon og avsky, men det er også tankevekkende med sine religiøse konnotasjoner til Madonna og barnet

Parasagittal brain i utstillingen Heinzerling trigger ingen videre undring og forblir uinspirerende. Dessverre utgjør det en stor del av utstillingen.

De fire store treskulpturene som henger på veggen, som enorme bilfelger i tre, begeistrer vår anmelder. Foto: Jan Inge Haga

Mer spennende

Desto mer spennende er de fire store treskulpturene som henger på veggen i enden av salen. Som enorme kopier av bilfelger er de skåret ut av store trestykker og tjærebeiset. Som svarte stjerner eller snøfnugg utgjør de vakre, ornamentale motstykker til de laserkuttede, industrielt fremstilte aluminiumsfelgene som pryder biler i det aller øverste prissjiktet.

Objektene minner om treskurd, om gamle, utdøende håndverkstradisjoner, og med sine symmetriske mønstre leder de tankene mot dekorative elementer i karveskurd. Kontrastene slår og blir sterke påminnelser om blant annet hvor mye vi står i fare for å miste i jaget etter raske økonomiske løsninger og gjennom implementering av stadig mer avansert teknologi.

Tre av de fire store trearbeidene som får ros av vår anmelder. Foto: Jan Inge Haga

Publisert: