Livet er en overraskende ensom affære

ROMAN: En tragisk forsvinningshistorie – kanskje litt for trivielt betraktet.

  • Eirik Lodén
    Eirik Lodén
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Nils-Øivind Haagensen: Dette norske livet. 271 sider. Oktober.

En mann ved navn Jentoft ... nei, han er ikke utenrikskorrespondent, men en nesten usynlig mann med Jentoft til fornavn, som ofte føler seg mislykket, og som etter hvert opplever at tiden flyr uten at noe betydelig fester seg, at «livet er en overraskende ensom affære». Men han er ikke usynlig eller ubetydelig for fadderbarnet Lindis, datteren til en av hans gamle kompiser.

I sin forrige roman beskrev Nils-Øivind Haagensen (f. 1971, deb. 1998) på betagende og bevegende vis et intenst voksen-barn-vennskap, ikke på de vanlige foreldreskap-premissene, men mer som en platonisk kjærlighetshistorie. Slik begynner også årets roman, til forveksling likt, og jeg fryktet en stund at dette bare skulle bli en litt mattere gjentagelse. Men nei, forfatteren spoler myndig fremover mange år, for denne gangen har han en mer grufull historie å fortelle om fadderbarnet som forsvinner.

Haagensen har en helt egen sjarm når det gjelder skriftstemme, dikterblikk, artistisk anslag og følelsesnærvær i det meste av det han jevnt og trutt har brakt til torgs i over tjue år. Med de mest tilforlatelige ord og vendinger skaper han ofte en slags moderne naivistisk idyll, der vi i hans trivelige selskap, liksom bare ved å trekke dynen over hodet, kan bli barn sammen igjen.

Men til barndommen hører også avmakten, mørkeredselen, fantasiens grøss og den gjennomskuede voksne virkelighetens gru. Alt dette har han alltid med. Angst, uro og ubekvemhet er den egentlige understemmen til denne forfatterens frapperende melodiøse foredrag. Den latente faren, og av og til den faktiske baksiden, ved denne skriveholdningen er at den kan ende i litt for mye småpludring, som denne gang, da det ikke alltid synes å kle eller klare å løfte denne mørke materien.

Jo da, realistisk sett er det nok ofte sånn når ulykken er ute, at det er best å være inne, og at det er minst like lett å la seg distrahere av trivialiteter da som ellers. Men det virker som om Haagensen denne gang har tatt seg et veldig tungt vann over hodet, en bør av en tematikk som hans alltid like yndefulle språk ikke helt makter å bære.

Publisert:
  1. Litteratur
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Navnet på omkommet MC-fører i Sandnes frigitt

  2. Eldre kvinne kjørte gjennom gangsti på Stokka

  3. Denne leverandøren har de minst fornøyde kundene

  4. Rennfast: – Løftebrudd om bergingsbil

  5. Maria fikk nesten ikke puste da hun trente. Hun fikk diagnosen mange har, men få kjenner til

  6. Uhrenholdt Jacobsen & co tapte voteringen: – Det er ingen tvil om at det blir press på utøverne