Her er årets beste bøker

Vi ba våre litteraturkritikere plukke tre favoritter hver fra bokåret 2014. Her er svaret.

Publisert: Publisert:

Våre anmeldere gir deg sine favoritter.

  • Jan Zahl
    Kulturjournalist
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Askelund_080210liw_03.jpg

Jan Askelund Kjartan Fløgstad: «Magdalenafjorden»

Bekrefter Fløgstad som sin tids fremste litterære kunstner og trollmann der han skriver sammen fiktive, historiske og fiksjonaliserte personer, historiske og oppdiktede forløp til enda en kompleks og mangefasettert roman om enkeltmennesker og hele samfunn i krigens, fascismens og kapitalens, arbeidets og forretningslivets, kjærlighetens, forstillelsens og akseptens vedvarende kamp. Det er mektig og krevende lesning. Det er fornøyelig og ustyrtelig morsomt også.

Rune Christiansen: «Ensomheten i Lydia Ernemans liv»

En oppvisning i skrivekunst og modent liv, en roman av sjelden skjønnhet, om en harmonisk, praktisk og fornøyd kvinnelig veterinær, som lever, sanser og forstår i ett med sin egen virksomhet, sitt arbeid, sitt hus og sin hage, kolleger, klienter og pasienter, menn og barn, skrevet med stilistisk mesterskap i et enkelt, smidig og klart, men også metaforisk og spenstig språk.

Terje Holtet Larsen: «Kjærlighet mellom intelligente menn»

Et overdådig, lystig-dystopisk, romanverk om en mann som med sin fornemmelse av «å leve forgjeves» melder seg ut av «det oljevelsignede sosialdemokratiske lykkelandet» Norge med «sin perfide moralisme» — og som metaforisk effektfullt gjør det ved å slå seg ned på en kolonihageparsell midt i Oslo, som slik blir et Norge i miniatyr. Helst ville den kynisk harselerende - og morsomme - fortelleren forsvinne helt. I stedet skriver han denne romanen.

Topp tre hos Jan Askelund:

Askelundsfavoritter.jpg

Brita_Strand_Rangnes.jpg

Brita Strand Rangnes Rune Christiansen: «Ensomheten i Lydia Ernemans liv»

Rune Christiansens forfatterskap får gjennomgående enestående anmeldelser fra et samlet kritikerkorps. Leser du denne romanen, forstår du hvorfor. Nydelig og nyansert om Lydia, ensomhet og livet som skal og må leves.

Stefan Hertmans: «Krig og terpentin»

En av årets store leseropplevelser. Hertmans har med utgangspunkt i bestefarens erindringer som soldat i første verdenskrig skrevet en vidunderlig bok om kunst, skjønnhet, minne og traume.

Julie Otsuka: «Buddha på loftet»

Strålende om japanske kvinner som kom som bruder til ukjente menn i California på 1920-tallet. En imponerende fortalt kollektiv historie som gir innsikt i en viktig del av amerikansk historie.

Topp tre hos Brita Strand Rangnes:

rangnesfavoritter.jpg

Aft-20070827-1-B-29-57-1.jpg

Eirik Lodén Stig Larsson:«Når du kjenner at det begynner å ta slutt»

Stig Larsson har i 35 år vært en legende og et «enfant terrible» i svensk kulturliv. I denne selvbiografien i romanform handler det om hele hans liv, og ikke minst om amfetaminbruken som bensin til hans kreative motor. Det er et hensynsløst utleverende selvoppgjør, til frydefull skrekk og advarsel for andre, og et forfriskende ubeskjedent selvportrett — som en hel Knausgård i ett bind.

Yahya Hassan:«Yahya Hassan»

Palestinskfødte Yahya Hassan vakte berettiget oppsikt i Danmark med sin diktdebut i fjor (han var da 18 år gammel). Hans svært talentfulle, svært modige oppgjør med religiøst hykleri og dysfunksjonell vold i sitt oppvekstmiljø, og med den moderne skandinaviske gladmultikulturelle samfunnsmodellen med sine kuratorer og kamuflerte ungdomsfengsler, burde ha full relevans også i Norge.

Erlend O. Nødtvedt: «Trollsuiten»

Tradisjonsnysgjerrig og språkutforskende har Erlend O. Nødtvedt helt siden debuten i 2008 gått sine egne veier, og hans vitale vandrelyst synes langt fra ved veis ende i og med hans tredje samling. Dette er eventyrlig, trolsk og sprelsk poesi fra et egensindig og markant talent.

Topp tre hos Eirik Lodén:

Lodensfavoritter.jpg

SvenEgil_liw_001.jpg

Sven Egil Omdal Marte Michelet: «Den største forbrytelsen»

Michelet følger en jødisk familie i flere generasjoner, fra pogromene i Russland via arbeiderklasseliv på Oslo Øst til den aller svarteste natten da de ble jaget inn i gasskammeret. Gjennom dette grepet får hun også sagt mye om det norske samfunnet rundt jødene, også de sidene vi stort sett har tiet om.

Aksel Fugelli: «Per»

Aksel Fugellis dialogportrett av faren Per er en herlig konfrontasjon med en mann som ikke lever som han lærer, men som likevel er verdt å lytte til. Per Fugelli står igjen som en enda mer interessant samfunnskritiker, nettopp fordi sønnen går så tett innpå ham.

Luke Harding: «Snowden-filene»

Slik Nobelkomiteen er rigget, kan ikke amerikanske dissidenter få Fredsprisen. Men Guardian-journalisten Luke Hardings bok om Edward Snowden dokumenterer med god klaring hvorfor han burde fått den.

Topp tre hos Sven Egil Omdal:

omdalsfavoritter.jpg

Ida_Vaagsether_portrett.jpg

Ida Vågsether Lena Andersson: «Rettsstridig forføyning. En roman om kjærlighet»

Anderssons skildring av en kvinne som nærmest går under av kjærlighetssorg slo meg hardt i magen. Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvordan analytiske, skarpe Ester sakte mister grepet, hvordan hun analyserer alt uten å klare å se seg selv, og hvordan denne romanen tydeliggjør maktens rolle i enhver relasjon.

Kjell Askildesen: «Askildsens beste»

Forfatteren har selv valgt ut 18 tekster og samlet dem mellom to permer. Novellene til en av våre fremste forfattere tåler å bli lest igjen og igjen, og de bør bli det da de ofte blir bedre ved flere gjennomlesninger.

Yahya Hassan: «Yahya Hassan»

Hvis man ennå ikke har lest Yahya Hassan, er det bare å gå i gang nå som han også er oversatt til norsk. Hassans poesi er tilgjengelig for mange typer lesere ved at den er høyaktuell og med det setter viktige samfunnsproblemer under debatt. Hassan rammer leseren hardt, slik god litteratur gjerne gjør.

Topp tre hos Ida Vågsether:

idasfavoritter.jpg

Jensen_281008liw_02.jpg

Sigmund Jensen Chris Offutt: «Hjemme, der jeg kommer fra»

Stilsikre, sofistikerte og stramt komponerte noveller fra sivilisasjonens randsone, med handling lagt til fattige, skrint befolkede småsteder i Kentucky, der utdannelse er en synd og ekorn er middagsmat. Språket er knapt, fortettet og bilderikt, miljøet primitivt og personene rufsete. Noveller fra øverste hylle.

David Peace: «Rød eller død»

Solid rotfestet i arbeiderklassen og med en blanding av sunt folkevett, ærlig lederstil, unik fotballforståelse og en urokkelig tro på kollektivet, skapte sosialisten og managerlegenden Bill Shankly den Anfield-kulturen som gjorde Liverpool til et europeisk storlag. Et storartet portrett av en tid, en by, en manager og et fotballag.

Siri Hustvedt: «Denne flammende verden»

Flerstemt, språklig spenstig og motsigelsesfylt kunstnerportrett, der forfatteren boltrer seg i ulike sjangrer og fagområder. Romanen balanserer mellom kjølig intellekt og varm sympati, kritisk analyse og emosjonell, sansemettet skildring i en intellektuelt krevende og feministisk indignert utforskning av forholdet mellom liv og kunst, kjønn, kjærlighet og identitet.

Topp tre hos Sigmund Jensen:

sigmundsfavoritter copy.jpg

bokåret Steinar_Sivertsen

Steinar Sivertsen Kjartan Fløgstad: «Magdalenafjorden»

Bragepris-nominert, kompleks roman spent ut mellom fiktivt og faktisk, ein karnevalistisk tekst som dansar gjennom rom og tid, frå etterkrigstidas Ryfylke via Francos Spania til Hitlers kz-leirar og tilbake. Ved å svinga innom m.a. ein norsk reiarson, kvinnelege spionar, ein katalansk diktar og ein tysk SS-ornitolog opnar boka for mange skarpe sanningar og flirande fantasiar.

Odveig Klyve: «Kjærleikens geometri»

Utvalde dikt frå åtte samlingar og med etterord av Helge Torvund syner ein praktfull poet som granskar verda med nyvaska blikk, fortøyer hjartet sitt i språket, formidlar reflektert erfaring. Mykje er mjukt og vakkert formulert: «Snart er tida to som søv/ i morgonen sitt kyss». Eller så slår anti-idyllikaren fast: «Hamrar ei sorg/ Smir ein heimlaus kjærleik/ Inn i det verkelege». Særleg gripande er dikta knytt til ei dement mor.

Tore Renberg: «Angrep fra alle kanter»

Bind to i trilogien om Hillevågs-gjengen og andre ghettoiserte rogalendinger i Olje-Norges randsone fører igjen tanken hen på franske Claude Simon som insisterte på å «ri beskrivelsens trojanske hest» med fare for at orda løper løpsk og teksten brekker nakken. Men denne rølpete, frenetisk-energiske stavanger— og sandnesromanen snubler aldri, sjøl om vulgarismene dominerer, krim & sex-intrigene florerer, et voldsinferno inntreffer.

Topp tre hos Steinar Sivertsen:

sivertsensfavoritter.jpg

Gran_Gunnar_anno_2011.jpg

Gunnar Gran M. J. Arlidge: «Elle melle»

Ingen tvil om hva som var årets beste kriminalroman. M. J. Arlidge viser et enormt talent i debuten. Etterforsker Helen Grace er en fascinerende figur, nesten like spennende som krimgåten. Alle bitene faller på plass i denne helstøpte kriminalromanen. Anbefales uten forbehold.

Dan T. Sehlberg: «Mona»

Nok en kanondebut, som også forteller noe viktig. Muslimske terrorister har laget verdens verste datavirus — «Mona» - for å knuse Israel. Det er en klar stigning i hele romanen, den blir bedre og bedre. Ekstra pluss for troverdig skurk. Vi forstår så evig godt hvorfor han vil hevne seg.

Jens Lapidus: «VIP-rommet»

Advokaten Jens Lapidus (30) briljerer videre, med nye figurer i en ny serie. Lapidus tegner gode portretter. Vi får vite hvordan hovedpersonene lever, hvor de bor og hva de tjener. Lapidus skriver krim av høy klasse om det kapitalistiske klassesystemet. Spenningen bygger seg opp på beste vis.

Topp tre hos Gunnar Gran:

gransfavoritter.jpg

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  2. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  3. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  5. Sjekk alle tiltakene: Innfører forbud mot skjenking av alkohol etter midnatt

  6. Mann koronasmittet i Sola