Har feil mann fått æren for kunstinteriøret i Domkirken?

Hvem laget egentlig epitafiene og prekestolen i Domkirken, noen av Stavangers fremste kunstskatter? Anders Lauritsen har fått æren, men nå må kunsthistorien kanskje skrives om.

Hans Eyvind Næss og Michael Heng er på sporet av noe som kan ommøblere kraftig i kunsthistorien. Har feil mann fått åren for kunsten i Domkirken?
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:

Michael Heng har vært møbelsnekker på Stavanger Museum siden 2004. Han har blant annet jobbet med historien bak interiøret til Stavanger domkirke. Dersom hans teori stemmer, må historien rundt helt sentrale kunstverk skrives om.

Feil mann kan nemlig ha fått æren for kunstverkene i det som ligner en krimfortelling. I rollene: En prekestol, fem tavler (epitafier), to menn og en stor slekt som kanskje har smurt på litt på egne vegne.

De fem store epitafiene og prekestolen har til nå vært kreditert Anders Lauritsen (Smith-navnet dukker opp lenge etter hans død). Epitafium (epitaf) er forresten en minnetavle over en fremstående person i en kirke. Disse var – og er – helt sentrale i utsmykningen av mange gamle kirker, blant annet i Stavanger domkirke, som har fem epitafier.

Disse fem, pluss prekestolen, er helt sentrale verk i den norske barokk-kunsthistorien. De ble laget av Anders Lauritsen.

Eller ble de det?

Nå mener altså Michael Heng at feil mann har stått som kunstner på disse epitafiene i alle år.

Og han vil prøve å bevise det.

Smith var maler

Slekten til Anders Lauritsen kom trolig fra Skottland. Det er en god del vi ikke vet sikkert om hans liv, særlig fra tiden før han kom til Norge. 1669 giftet han seg med Maren Knutsdotter fra Sola. Fra da av blir han omtalt som storbonde på Sola. Vi kommer tilbake til akkurat det.

Men først: Hvilken kunstdisiplin jobbet han egentlig med?

Hengs første spor er at Anders Lauritsen var maler, ikke billedhugger.

– Han var kontrafeier, altså portrettmaler. Når vi sjekker med de beste skriftlige kildene er det ikke noe som tyder på at Anders Lauritsen var billedhugger. Og det var en billedhugger som laget prekestolen og epitafiene, sier Heng.

Fransøn-epitafiet står nå på utstilling på Stavanger Museum. Dette er ett av verkene Anders Lauritsen er tilskrevet.

Museet har forsterket laget med Hans Eyvind Næss, historiker og tidligere statsarkivar i Stavanger. Han er snart gjennom det som finnes av skriftlige kilder, og han støtter Michael Hengs hypotese.

– Da vi begynte å gå Anders Lauritsen etter i sømmene, var det én ting som ble helt klart for oss: Her er det ingen sømmer.

Borgerskap

Neste spor handler om borgerskap. Å ta borgerskap i en by innebar plikter og rettigheter. En borger betalte penger til bykassen, og han kunne få tillitsverv.

Borger-statusen måtte du ha på 1600-tallet dersom du skulle drive næring, eller ta betalt for såkalt «borgerlig håndverk». Å stå for en så sentral jobb som å utsmykke Domkirken krevde definitivt borgerskap.

Anders Lauritsen tok borgerskap i Stavanger i 1676.

Prekestolen er fra 1658.

Det går ikke opp.

Storkar? Absolutt ikke

I Stavanger-historien blir Anders Lauritsen beskrevet som en storkar, en vidunderlig kunstner og en mann med solid status. Han skal ha overtatt en «storgård» på et «høvdingsete» i Sola. Det passer med bildet av en stor kunstner.

Michael Heng og Hans Eyvind Næss har undersøkt dette. De mener det er feil.

– Han bodde først i et lite hus i Stavanger, et sted få eller ingen av borgerskapet bodde. Senere giftet han seg og flyttet til Sola. Da han døde bodde han på en liten, enkel gård som ikke var verdt noe særlig. Vi vet også fra skiftet etter hans død at han ikke eide stort. Det var litt enkle gårdsredskaper, en rokk og litt forskjellig. Av buskap var det en gammel ku, en kvige, en gammel hest og tre sauer. Storkar? Aldeles ikke, sier Næss.

Anders Lauritsen etterlot seg dessuten 15 riksdaler – og en gjeld på 67 riksdaler. Mannen var konkurs med god margin.

Og av maleutstyr og andre redskaper til kunstproduksjon? Ingen ting.

– Bildet som er blitt presentert av Anders Lauritzen stemmer rett og slett ikke med det vi finner.

Motivet

Dersom hypotesen til Heng og Næss stemmer, har historien om Anders Lauritsen blitt blåst opp ganske kraftig. Hvorfor? Av hvem? Og hva skulle motivet være?

Anders Lauritsen fikk en sønn, Lauritz. Kort fortalt jobbet han seg opp i forretningene til Morten Hansen Seehusen, en ekte storkar og kjøpmann i Stavanger. Han giftet seg inn i slekten og ble en sentral skikkelse i næringslivet, under navnet Lauritz Smith. Smith-slekten fikk senere en felles grein med Kielland-familien, som ikke har vært helt ubetydelige i Stavangers historieskriving. Kan det være at slektsfortellingene rett og slett vokste, at myten om Anders Lauritsen som et slags kunstnergeni – bevisst eller ikke – ble større enn det er belegg for?

Ja, mener Heng og Næss. Det er veldig nærliggende å tro.

– Dette er ikke uvanlig i historien. Særlig folk i gode posisjoner kan – bevisst og ubevisst – skrive historie slik at noen kommer fordelaktig ut. Jeg mener bestemt at det har skjedd her, sier Næss.

Ikke én manns arbeid

I tillegg har de skriftlige sporene som finnes endre seg med tiden. Forbehold og formuleringer om at Anders Lauritsen kan ha malt noe, kan ha vært involvert eller lignende har blitt til at han laget prekestol og epitafier.

– I fremstillingen av disse kunstverkene var dessuten flere faggrupper involvert. Snekker, maler og billedhugger. En mann kunne ikke gjøre alt, sier Heng.

Laugene var sammenslutninger av håndverkere, stiftet for å ivareta håndverkernes interesser yrkesmessig, politisk, økonomisk og sosialt. De bestemte hvem som skulle gjøre hva. De passet på sine felt og godkjente hvem som utførte arbeidet. Maleren malte, snekkeren snekret og så videre. At ikke flere deltok i utsmykkingen er derfor nesten utenkelig.

Hvis ikke Anders Lauritsen laget prekestolen og epitafiene, hvem gjorde det da? Vi trenger det som i kriminallitteraturen heter en alternativ gjerningsmann.

Michael Heng og Hans Eyvind Næss mener han vet hvem denne personen er.

Kan det være Peiter?

Vi skal tilbake til borgerstatusen. I 1657 tar Peiter billedhugger (Peiter Negelsen) borgerskap, som den eneste billedhugger i Stavanger på 1600 tallet. Vi kan følge Peiter billedhugger gjennom samtidige skriftlige kilder fra han var utlært svenn i Eckernførde i 1627, til han var «en bedaget mann» og utenbys borger av Stavanger i Kopervik i 1675.

Er dette vår mann?

Ja, mener Heng og Næss. Peiter billedhugger er det arbeider av på hele vestlandet. På Kinn, i Førde, i Bergen og flere andre steder. Han tok altså borgerskap i Stavanger, årstallene stemmer, og når man sammenligner verkene hans med det som til daglig henger i Domkirken ...

– Så er det påfallende likheter, sier Heng.

– De samtidige billedhuggerne vi kjenner fra Danmark hadde også en bemerkelsesverdig stor produksjon. Vi har foreløpig ingen grunn til å tro at Peiter billedhuggers produksjon i Norge har vært mindre. Han var her, og han må ha jobbet. Alt tyder på at han er vår mann, sier Heng.

– Og der er underlig at ikke kunsthistorikere eller andre har sett dette. Det forbauser meg. Kildene – de gode kildene – forteller en annen historie enn den som har etablert seg gjennom 300 år, sier Næss.

Nå skal det forskes

Da står vi, veldig forenklet, igjen med følgende hypotese:

Anders Lauritsen har fått æren av å ha laget noen helt sentrale kunstverk. Det er enten helt feil, eller i det minste en kraftig overdrivelse. Skriftlige kilder samt en lang rekke sterke indisier, ikke alle får plass i en avisartikkel, tyder på det.

Peiter billedhugger var trolig hovedmannen bak de fem epitafiene og prekestolen.

Og Anders Lauritsens rolle?

Han kan ha malt deler av epitafiene, kanskje mange år etter at trearbeidene var på plass, tror Heng og Næss.

Dette handler ikke bare om interiøret i Stavanger domkirke men om verk i Nasjonalmuseet, i tillegg til museer og kirker langs hele Norges vestkyst som har Anders Lauritsens navn bak seg. Stemmer hypotesen, må denne delen av norsk kunsthistorie skrives på nytt.

– Det er fortsatt mye forskning som må gjøres i denne saken. Ingenting er foreløpig slått fast. Vi har konkrete planer for hvordan vi vil forske i saken videre, sier Heng.

Verk skal sammenlignes, spor etter verktøybruk skal undersøkes og eksperter skal snakkes med. Hans Eyvind Næss begynner imidlertid å gå tom for skriftlige kilder å undersøke.

– Har noen relevant informasjon, skriftlige kilder eller annet, så vil vi gjerne se dem. Og dersom noen er helt uenige i vår hypotese, vil vi gjerne at de tar kontakt. Vi blir sikrere og sikrer på at vår teori er riktig, men vi vil ha all tilgjengelig informasjon på bordet før vi konkluderer, sier Heng.

Les også

  1. – Norrøn mytologi i Domkirken?

  2. – Pent er det jo ikke. Men det er nødvendig.

  3. Riksantikvaren åpner likevel for utgravinger

Publisert:
  1. Stavanger domkirke
  2. Museum

Mest lest akkurat nå

  1. – Vi har hele tiden bedt Ropstad ta kontakt med Skatteetaten

  2. «Oilers går på en solid smell»

  3. Jærbuen var midtpunktet som alltid fikk ja - helt til han ville adoptere et barn.

  4. - Klar til å lede partiet fram til en ny leder er valgt

  5. Bryne-treneren: - Veldig stolt, og nå bør Even Sel få sjansen

  6. Bare to mulige arvtakere som KrF-leder