Vi anmelder 32 av årets juleplater

Hvilken er best og hvilke er dårligst? Aftenbladets anmeldere deler i år ut én sekser og to enere.

Dolly Parton er ute med en ny juleplate i år. Den får terningkast fire. Foto: Stacie Huckeba

  • Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Julemusikk er ikke bare julemusikk. Hvert år finner vi utøvere innen en rekke sjangre som lager sin egen musikk til høytiden.

Her tar vi for oss 32 plater med popjul, countryjul, jazzjul, folkemusikkjul, kirkejul, barnejul, visejul, rockejul og reggaejul.

Forløperen for dagens julesanger mener man å spore tilbake til Romerriket på 300-tallet, i hymner sunget på latin. Under innflytelse av Frans av Assisi begynte man på 1200-tallet å synge julesanger på regionale språk.

På 1500-tallet dukket det opp engelske julesanger som fortsatt synges i dag, som «The 12 days of Christmas» og «God rest you merry gentlemen».

Også Martin Luther var blant dem sørget for julesanger med langt liv, som da han gjendiktet «In dulci jubilo» til tysk i 1533. Den norske oversettelsen «Jeg synger julekvad» bygger på dette. Sindre Tysdal og Helene Widheden sørger for at sangen holdes i hevd på årets juleplater.

Grade: 5 out of 6

Historisk og godt

Åshild Vetrhus, Andreas Ulvo, Morten Barrikmo: «Frå høge himmel» (Talik)

Åshild Vetrhus, Andreas Ulvo og Morten Barrikmo tar tak i en rogalandsk tradisjon som er i ferd med å forsvinne: Julesanger med våre egne melodiske vrier. Noen av sangene er slik vi kjenner dem, men med andre melodier. Andre er sanger de fleste av oss ikke har noe forhold til.

Musikken er innfløkte greier noen steder, med melodier som går helt andre veier enn dagens standard. Dette er lokale variasjoner fra Egersund i sør til Karmøy i nord. Dette fargelegges også med interessante, ofte meditative jazztoner fra piano og klarinetter.

Dette er interessant både som historisk dokument og som musikalsk øvelse med utgangspunkt i folketoner, sammensmeltet med jazz og samtidsmusikk.

En hektisk, annerledes utgave av «Mitt hjerte alltid vanker» sitter riktig godt, det samme gjør «Her kommer dine arme små». Skikkelig, skikkelig fint. Kanskje dette er for spesielt interesserte, men mange bør være det.

Beste spor: «Mitt hjerte alltid vanker», «Frå høge himmel».

Leif Tore Lindø

Grade: 6 out of 6

Årets beste

Spirit in the dark: «Superbells» (Jazzland)

Dette er utmerket! Trioen Spirit in the dark består av David Wallumrød (tangenter), Anders Engen (trommer) og Audun Erlien (bass), hypertravle studio- og bandmusikere for blant andre Bjørn Eidsvåg, Jarle Bernhoft, Odd Nordstoga, Knut Reiersrud og Mathias Eick.

Deres jul er soul-full, funky og glatt uten å være klam. De småjazzer seg gjennom kjent og kjært, fra «Det hev ei rosa sprunge» og «Silent night» til «Rudolph» og «Santa Claus is coming to town».

Hammondorgelet leder ofte vei, rhoads og andre tangenter følger med, kompet er tett som en fin edelgran og det er en humørfylt omgang med klassikerne. De lar også være å ommøblere sangene til det ugjenkjennelige, og de spiller alle akkordene (og vel så det). Hurra!

Trioen lurer også inn et par riktig finfine, mer sakrale versjoner av «O holy night» og «Away in a manger». Noe låter nostalgisk, alt låter godt.

Deilig, varmt, oppfinnsomt, kompetent og bare å sette på umiddelbart.

Beste spor: Alle.

Leif Tore Lindø

Grade: 5 out of 6

Flotte tolkninger

Chilly Gonzales: «A very Chilly Christmas» (Gentle Threat)

Jason Charles Beck vokste opp i Canada som sønn av en jødisk flyktning fra andre verdenskrig. Beck spilte klassisk, jazz og pop, og i et forsøk på å løfte karrieren flyttet han i 1999 til Berlin og tok navnet Chilly Gonzales. Han har gjort det bra der, både som produsent, hip hop-artist og konsertpianist.

Pianoversjonene av kjente julesanger er flotte, og han briljerer uten å overdrive spillet. Heller det motsatte, der minimalismen preger alt fra «All I want for Christmas is you» til «Good king Wencelas».

Leslie Feist slipper til i vakre «The banister bough», mens den gamle Pulp-vokalisten Jarvis Cocker snakker seg gjennom «In the bleak midwinter».

Høydepunktet er når de alle tre framfører «Snow is falling in Manhattan», skrevet av David Berman som tok den med på sitt Purple Mountains-album i fjor, én måned før han hengte seg. Gonzales-versjonen er gripende, av tilnærmet «Fairytale of New York»-kaliber.

Beste spor: «Snow is falling in Manhattan», «The banister bough».

Geir Flatøe

Grade: 4 out of 6

Multikulturelt

Calexico: «Seasonal shift» (City Slang)

Mer en feiring av høytiden på tvers av kulturelle skillelinjer enn et julealbum, kaller bandet fra Tucson i Arizona dette. De tar med John Lennon og Yoko Onos «Happy Xmas (War is over)» og Tom Pettys «Christmas all over again», sistnevnte i lag med Nick Urata fra Devotchka.

«Mi burrito sabanero» er en sang som Joey Burns hørte med Gaby Moreno fra Guatemala, og hun er med her. Bombino fra Niger deltar på «Heart of downtown», mens den portugisiske fadosangeren Gisela João er med på «Tanta tristeza».

«Seasonal shift» er en mer tradisjonell julesang, mens «Peace of mind» er et vakkert solobidrag fra Burns. Et kreativt mylder det hele.

Beste spor: «Hear the bells», «Seasonal shift», «Peace of mind».

Geir Flatøe

Grade: 4 out of 6

Cowboyjul

Terri Clark: «It's Christmas... Cheers!» (Bare Track/Universal)

For to år siden ble Terri Clark innlemmet i Canadian Country Music Hall of Fame. Selv om vi ikke snakker om USA, har 52-åringen som forlot Medicine Hat i Alberta til fordel for Nashville, solgt bra der også. Særlig på andre halvdel av 90-tallet.

Nå kommer hun med sitt første julealbum, inkludert «Cowboy Christmas» som er en fin duett med Ricky Skaggs. Det kunne med fordel vært flere som denne her, men resten er kjente sanger inkludert slitesterke «Up on the housetop» skrevet av Benjamin Hanby i 1864.

Dierks Bentley, Vince Gill, The Oak Ridge Boys, Pam Tillis og Suzy Bogguss bidrar samtidig til å gjøre dette til en over gjennomsnittet trivelig plate.

Beste spor: «Cowboy Christmas».

Geir Flatøe

Grade: 4 out of 6

Jul i kirken

Helge Lauvsnes & Hans Kristian Vea: «Jul på Vardenes» (Lauvsnes/Vea)

Helge Lauvsnes og Hans Kristian Vea har hentet fram konsertopptak fra julekonserter i Vardenes kirke i 2011 og 2013. De to er (flinke) amatørmusikere, og sammen med ulike vokalister har de satt sammen en juleplate de kan være stolte av.

Fin variasjon i instrumentering, ganske god live-lyd og sangerne som gjør en god jobb. Ikke 100 prosent feilfri, men små skjønnhetsfeil som signaliserer konsertopptak, det lever vi godt med.

Maria Menas nyklassiker «Home for Christmas» med Henriette Lodden er enkel og god. Sonja Thingbø synger på egenkomponerte «You are Christmas», også en finfin sang. Hør også den upretensiøse, nakne versjonen av «Grown up Christmas list», Amy Grants gamle slager.

Vi deler også ut en liten ekstra gevinst til sopran Isabel Espelid og hennes klassiske pønsj i framføringen av «O Jesus åpne du mitt øye», der Lauvsnes og Vea går Iver Kleive og Knut Reiersrud i næringa mot slutten.

Beste spor: «O Jesus åpne du mitt øye», «Grown up Christmas list».

Leif Tore Lindø

Grade: 5 out of 6

Ekte julemusikk

Matt Nathansson: «Farewell December» (Acrobat)

Singer/songwriter Matt Nathansson har laget et ganske enkelt og ærlig julealbum der han varierer fra a capella-sang med San Fransisco Gay Men's Choir (fint) til «Blue Christmas» (også fint) og en jazzgitar-ensom «White Christmas» (mhm, også fint).

Han gjør også en ok versjon av Joni Mitchells «River», sangen alle juletolker i år. Han spanderer også en ypperlig versjon av hurramegrundtnummeret «Grandma got run over by a reindeer», samt «Christmas (Please come home)».

Sjekk også ut den flotte, vare «Snow» og ikke minst «When the river meets the sea», som noen kanskje husker med John Denver og Muppet Show-gjengen. Ikke veldig julete, men pent ligavel.

Musikken er nedpå i stilen, og han kommer med lite fiksfakseri og stoler på gode sanger, god stemme og fine arrangementer. Dette er ikke spektakulært på noe vis, men han byr på ekte instrumenter.

Det er varmt, fint, upretensiøst og forrektige musikk.

Beste spor: «Grandma got run over by a reindeer», «Snow».

Leif Tore Lindø

Grade: 4 out of 6

Stilig indie

The Bird and the Bee: «Put up the lights» (No Expectation)

Dette er et karanteneprosjekt fra duoen Inara George og Greg Kurstin. Platen er et fint bekjentskap, uten å gå inn i historiebøkene. Noe har de skrevet selv, noe har de lånt.

«The Christimas song» har fått et behagelig, originalt elektropreg som kler stemmen til Inara George veldig godt. «Deck the halls» blir gitt et lignende bakteppe.

Så har de pigede fått med seg selveste Dave Grohl på trommer på «Little drummer boy». Ikke at han er så amaaaazing, han spiller fire flate, men det er en fin variasjon.

Til slutt gyver de løs på Halleluja-koret fra Händels «Messias». Det har aldri vært indiepop, og her gaper de over for mye.

Beste spor: «The Christmas song», «You and I at Christmas time».

Leif Tore Lindø

Grade: 5 out of 6

Fra julehefte til plate

Herborg Kråkevik: «Juleroser» (Grappa)

Med Herborg Kråkevik som redaktør for «Juleroser» fikk de litterære juleheftene sin renessanse i 2015. Odd Nordstoga og Stein Versto skrev nydelige «Maria på veg» til første nummer, og Kråkevik har siden gått med et ønske om å spille inn denne og andre sanger fra heftet. Dette inkluderer Anne Grete Preus' «Alt det som skinner» fra 2017.

Nå blir ønsket oppfylt ved hjelp av Bergen Filharmoniske Orkester og dirigent Torodd Wigum. Tradisjonelt blandes med nytt, som når Aurora er med på «Det hev ei rose sprunge» og nye «Vinterens gåte».

Hun er ikke ensom gjest her. På et tidligere julealbum fra Kråkevik finner vi «Kaldt og myrkt og lite sol». Nå synger hun den i en flott versjon med Bjørn Eidsvåg. Trygve Skaug og Mathias Eick bidrar på «Fra fjord og fjære» skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1856, den første julesalmen plassert i en norsk vinter.

Kråkevik har klart å lage noe vakkert og spesielt, akkurat som med juleheftet.

Beste spor: «Vinterens gåte», «Fra fjord og fjære», «Kaldt og myrkt og lite sol».

Geir Flatøe

Grade: 3 out of 6

Tidsriktig sang

Atle Pettersen: «Tusen julelys» (Universal)

Atle Pettersen fra Skien har rukket mye i løpet av sine 31 år; fra barnekor og MGP via progrock, «X Factor» og «Skal vi danse» til programleder på NRK. Nå står en juleplate for tur.

Jula for ham er de klassiske, norske julesangene, sier han, så hvorfor er «The first Noel» og «Come all ye faithful» med? Vel, på slike juleplater er det ikke uvanlig å blande rått og råde, avhenging av hva man har lyst til å synge på julekonsertene.

Et stort pluss er duetten «Bare noen dager til» med Linnea Dale. Pettersen ba Trygve Skaug skrive noe til platen, og det ble en passende julesang for koronaåret. Sølvguttene er også med, blant annet på Dumdum Boys' salige «Stjernesludd».

Beste spor: «Bare noen dager til».

Geir Flatøe

Grade: 3 out of 6

Country & Christ

Carrie Underwood: «The gift» (Capitol/Universal)

Carrie Underwood fra Muskogee i Oklahoma vant fjerde sesong av «American Idol» i 2006. 70 millioner solgte plater senere er 37-åringen ute med et julealbum, som i likhet med hennes andre plater gikk til topps på den amerikanske countrylista.

«Hallelujah» (nei, ikke den) er en duett med John Legend, skrevet for platen av John Stephens og Toby Gad. Ellers er dette plankekjøring med religiøst tyngdepunkt, inkludert hennes to egne bidrag «Let there be peace» og «Sweet baby Jesus».

Det hele holdes brukbart på bakken av drevne Greg Wells, selv om Underwood absolutt får brukt stemmen. På «Little drummer boy» viser den fem år gamle sønnen Isaiah at også han kan synge.

Beste spor: «Let there be peace».

Geir Flatøe

Grade: 3 out of 6

Tre gode gamle

Ingebjørg Bratland: «Klokkene kallar» (Universal)

Ingebjørg Bratland gir ut julebok i år. I den forbindelse har hun også smeiset sammen seks sanger. Tre nye og tre gamle. «Jula 2010» er en gitardrevet popmiddelhavsfarer med plenty nostalgi og klisjeer, og kjemisk fritt for folkemusikk.

«Hei Desember» er en middels god pianoballade om å ta vare på hverandre i julen, der Bratland tvinges opp i det aller, aller ljosaste luftlagi. «Snøen» står for det varme og fine, en sang der stemmen kommer til sin rett.

Så har hun spedd på med tre gamle hits, «Klokken kallar», «Vintersong» og «Jul i svingen». De tre gamle er strengt tatt bedre enn de tre nye, så her er ikke veldig mye nytt å hente til julelistene.

Beste spor: «Vintersong», «Jul i svingen».

Leif Tore Lindø

Grade: 5 out of 6

Fine, ferske låter

Jamie Cullum: «The pianoman at Christmas» (Island/Universal)

Jamie Cullum tok med seg ti nye sanger og 57 musikere inn i Abbey Road-studioet, og med god avstand og skjermer seg imellom var de ferdig på fem dager.

Kona Sophie Dahl, barnebarnet til Roald Dahl, hadde mast om et julealbum i årevis, og i år ble det tid til å skrive det. I 2003 ble Cullum den bestselgende britiske jazzartisten gjennom tidende, og 41 år gammel er han en dreven kar.

«It's Christmas» er Sinatra-storband, «Hang your lights» er jumpblues à la Louis Prima og tittelkuttet er en hyllest til Billy Joel. Sjefen sjøl beveger uanstrengt gjennom det hele, og sangene er lette å like.

Beste spor: «It's Christmas», «The pianoman at Christmas», «The jolly fat man», «Turn on the lights».

Geir Flatøe

Grade: 2 out of 6

Duetten er best

JoJo: «December baby» (Clover/Warner)

Joanna Noëlle Levesque ble født 20. desember 1990, noe som forklarer jule-mellomnavnet.

Denne jula kan JoJo feire 30 år, men er allerede en veteran. Hun var 13 da hun ga ut «JoJo», et album som solgte i godt over fire millioner eksemplarer. Siden har hun brukt mye tid på film, men når nå sitt femte album.

Den medfødte julekoblingen burde kunne gi oss noe spenstig, men hun faller i standard-fellen med sanger som «Have yourself a merry little Christmas» og «Silent night». Overfølsomt og kjedelig, og de korte mellomspillene er friskere.

«December baby» er et bra navn, men tittelkuttet tar aldri av. Da er det bedre med piano og noen strykere i «Wishlist», en fin duett med PJ Morten.

Beste spor: «Wishlist».

Geir Flatøe

Grade: 4 out of 6

Jul i skjul

No. 4 & Barokkanerne: «God jul igjen» (Samkjørt)

Hvert år siden 2014 har No. 4 kommet med en ny, egenskrevet julesang, men i år spiller de isteden sangene inn på nytt sammen med barokkensemblet Barokkanerne.

Trioen i en slik drakt er egentlig ingen stor endring. Samarbeidet begynte da Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek gjestet Barokkanernes julekonsert i 2018, og de rakk så vidt å gjøre disse opptakene før landet stengte ned i mars.

Fjorårets «Et nytt år» er utelatt til fordel for albumkuttet «Salen så helt annerledes ut i går» fra 2017, men hvem hadde trodd at «Vi blir hjemme» fra 2018 ville bli sørgelig aktuell i år: Vi synger glade jul, deilige jul, mens du og jeg er i skjul.

Beste spor: «Vi blir hjemme», «God jul igjen».

Geir Flatøe

Grade: 4 out of 6

Varm jul

Oda Loves You: «Polar nights» (Universal)

Hun var Idol-Oda i 2006, før hun reiste fra Bergen til Los Angeles og siden Oslo og endte med å skrive sanger for folk som Alan Walker og Marcus & Martinius.

Nå er Oda Evjen Gjøvåg alias Oda Loves You her med én norsk og åtte julesanger på engelsk, inkludert (å nei, ikke den igjen) Cohens «Halleluja». Da er det langt bedre å ta med en egen sang, i dette tilfellet kalt «Nutcracker». En søt julesang uten at den blir alt for julete.

I tillegg er lydbildet på albumet bemerkelsesverdig intimt og varmt, et vellykket samarbeid med mannen Magnus Bertelsen. Lars Andreas Aspeseter bidrar fint med piano underveis, og med et mer originalt valg av sanger kunne det blitt en fulltreffer.

Beste spor: «Nutcracker».

Geir Flatøe

Grade: 3 out of 6

Halvgod rockejul

The Goo Goo Dolls: «It's Christmas all over» (Warner)

Åpningen (og albumtittelen) låner de av Tom Petty, og den bærer bud om en stilig rockejul. Meeen det holder seg ikke der.

De havner i swingen «Shake hands with Santa Claus», greit nok framført. Deres egen «This Christmas» er kjedelig og klissete. «Christmas don’t be late» kjenner vi best fra The Chipmuncks, men med sin heftige rasp klarer John Rzeznik faktisk å lande den.

«Let it snow» og «Have yourself a merry little Christmas» er sanger andre har gjort mye bedre. Til slutt spiller de en jazza julemedley som sikkert var morsom å lage, men som ikke er morsom å høre på.

Det er et par sanger her du kan plukke til en litt oppesen juleliste, men that’s it.

Beste spor: «It's Christmas all over».

Leif Tore Lindø

Grade: 4 out of 6

God vokalgruppe

Pust: «Lengt mot lys» (Kirkelig Kulturverksted)

Denne vokalgruppen ga ut et veldig fint julealbum i 2011. På oppfølgeren er det mer varierende hva de seks sangerne får ut av materialet.

«Tenn lys» fungerer ikke i det hele tatt. Her blir det hoppende og rotete med du-bap, ding og andre innslag som gjør sangen til et stort rot. Så er det betraktelig bedre i den blåtonede om kompliserte «Nu vandrer fra hver en verdens krok».

Den egenskrevne «Dessember” (to s-er, ja) er også ganske så fin, det samme er albumets x-faktor: Folketonen «Jolekvelden», hvis tekst er versjoner av hu-ram-di-dei-a.

De er fryktelig gode å synge, selvsagt, men verken arrangementer eller sangvalg er fulltreffere hele tiden.

Beste spor: «Dessember», «Det hev ei rose sprunge».

Leif Tore Lindø

Grade: 4 out of 6

Flott stemme

Rebekka Bakken: «Winter nights» (Okeh/Sony)

Rebekka Bakken har en flott stemme som bare delvis får skinne på dette albumet. Åpningen er en fin popstreiting som blir litt overrumplet av en Gary Moore-ivrig gitarsolo.

Bakkens behagelige, særegne stemme kommer strengt tatt bedre til sin rett på den enkle, egenkomponerte «Kyrie Eleison» og ditto fine «This year is different». Albumet er halvt om halvt nytt og eget og gammelt og lånt. «Fairytale of New York» er et vågestykke, bare delvis vellykket utført her.

Kompet er jevnt over organisk og tilbakeholdent minimalistisk. Etter en håndfull av sine egne, ganske gode sanger, ender hun opp med rett fram-utgave av «Silent night». God stemme, tålig godt resultat.

Bestespor: «Kyrie Eleison», «Last Christmas».

Leif Tore Lindø

Grade: 3 out of 6

Strander til slutt

Shaggy: «Christmas in the Islands» (BMG)

I don’t want a icy christmas, I’ve had enough, synger Shaggy, og med paraplydrinken i hånden synger han julen inn med sløy, tilbakelent og tidvis sjarmerende reggae og dancehall.

Kunstig og rart? Ja, litegrann, men også ganske fint. Mr. Lova Lova gjør til og med en hyggelig «Have yourself a merry little Christmas» før det begynner å lugge.

«Ragamuffin Christmas» er første tegn på at det neppe er et album født av gode ideer. Shaggys tropiske sjarm og gyngende julestemning holder nemlig et stykke, men mot slutten går han fullstendig tom for energi og strander et sted i Karibien.

Ta med deg en sang eller to for å sprite opp en julelisten og la resten være.

Beste spor: «No icy Christmas», «Take you to the cool».

Leif Tore Lindø

Grade: 2 out of 6

Australsk klisjé

Delta Goodrem: «Only Santa knows» (Sony)

Delta Goodrem fra Australia har laget en nesten spektakulært kjedelig juleplate. «Only Santa knows» låter for så vidt påkostet og flott, men her er det ikke tenkt én original tanke.

Hun jobber voldsomt med fraseringene foran strykeorkesteret på «Have yourself a merry little Christmas», men det hjelper lite. Rudolf er med, rocking rundt juletreet og Jesus er med og Joni Mitchells «River» burde vært lagt bort, men den er med.

Klisjene står i kø, arrangementene er dørgende kjedelige og det beste vi kan si om dette er at Delta Goodrem synger rent. Ja, og Olivia Newton-John er med på siste spor, og aboriginer-sangeren Gurrumul er bra på «Silent night». Det er da noe.

Beste spor: «Silent night».

Leif Tore Lindø

Grade: 5 out of 6

Helt elektrisk

Wake Up and Smell the Sun: «Electric snow» (selvutgitt)

Philadelphia-bandet Wake Up and Smell the Sun følger opp fjorårets fine julesingle og gir oss et minialbum på sju kutt. Dette kunne med fordel vært utvidet til full størrelse, for de leverer noen av årets friskeste julelåter.

Dette er deilig julerock i passe melankolsk innpakning, sanger som veksler elegant mellom det røffe og det ømme.

Bandet har ikke mye å vise til, men produsent Brian McTear har jobbet med Sharon Van Etten. Han tar seg av 12-strengeren, piano og julelyder, mens Pat Berkery sørger for trommer og bjelleklang. Vokal og gitar tilhører låtskriver John Murray, som gjør ting på førsteklasses vis.

Beste spor: «Electric snow», «Carol to the bleak», «Gingerbread», «Soul training».

Geir Flatøe

Grade: 5 out of 6

Plystring og Prine

Andrew Bird: «Hark!» (Loma Vista)

Amerikanske Andrew Bird er glad i å plystre. Han åpner flotte «Christmas in April» på dette viset, en julesang skrevet i april i skyggen av koronaen.

Videre utstyrer han den et halvt tusen år gamle «Greensleeves» med teksten til The Handsome Familys skeive julesang «So much wine», og «Greenwine» fungerer overraskende flott. «Greensleeves» endte for øvrig opp som julesang på 1800-tallet også, da som «What child is this?».

Bird plystrer hele «O holy night», mens jazzlåtene «Christmas is coming» og «Skating» er hentet fra lydsporet som Vince Guaraldi Trio lagde til Knøttene-gjengen i tegnefilmen «A Charlie Brown Christmas».

John Cales «Andalucia» er ingen julesang selv om den nevner snø, men den passer inn. Bird tar også med John Prines «Souvenirs», en sang om tilbakelagte juledager, ødelagte leker og om alt vi har mistet på veien. En sang for året da pandemien slukte Prine.

Beste spor: «Greenwine», «Christmas in April».

Geir Flatøe

Grade: 4 out of 6

Sukkerstangsøtt

Dolly Parton: «A Holly Dolly Christmas» (Butterfly)

Singlen «Comin' home for Christmas» kom allerede i 2009, og i åpningen «Holly jolly Christmas» småprater hun om at det ville vært kjekt med en juleplate, så hvorfor ikke?

Halvparten av de 12 kuttene er skrevet av henne selv, og blant disse finner vi duetten «Christmas is» med Miley Cyrus. Røffheten til Miley løfter låten, og Dolly møter også pappa Billy Ray Cyrus i en duett.

Videre synger hun «Christmas on the Square», tittelkuttet i en fersk Netflix-film med Dolly som er så ille at den nærmer seg en klassiker.

Willie Nelson og Michael Bublé taues inn, og hun flørter heftig med Jimmy Fallon. Enkle «Circle of love» viser heldigvis hvor hun kommer fra.

Beste spor: «Christmas is», «Circle of love».

Geir Flatøe

Grade: 2 out of 6

Julens gymtime

Pentatonix: «We need a little Christmas» (RCA/Sony)

Vokalgruppene våkner til jul. Pentatonix er en av disse, og en av dem som er mer sirkusnummer enn god musikk.

Disse fem er - selvsagt - gode sangere, men det hjelper absolutt ingen ting når de sauser sammen beat-boxing, ørten stemmer og arrangementer som gjennomgående kamuflerer julesangenes kvaliteter.

Man kan bli imponert i veldig korte strekk over hva de finner på, men kvintetten er i lengden like sjarmerende som en nyrestein. Illustrerende nok er den eneste ok sangen her den med instrumenthjelp.

Det finnes veldig mange gode juleplater der ute. Du trenger ikke bruke tid på dette tivoli-innslaget, med mindre du har en helt spesiell soft spot for denne formen for musikalsk gymtime.

Beste spor: «Thank you».

Leif Tore Lindø

Grade: 2 out of 6

Ingen stille natt

Tori Kelly: «A Tori Kelly Christmas» (Capitol)

Det er få ting som ødelegger min gryende julestemning mer enn å høre noen gyve løs på «Silent night» med et ønske om å rope djiiizes så høyt som mulig.

Synderen heter Tori Kelly, semifinalist i «American idol» i 2010. Etter at bransjegeniet Scooter Braun plukket henne opp, suste debuten opp på listene mens oppfølgeren førte til to grammy-er i gospelklassen.

På juleplaten har hun vært med å skrive «25th» og «Gift that keeps on giving». Sistnevnte er frisk nok, og standardlåten «Let snow» er en stilriktig duett med Babyface.

Jeg hadde akkurat begynt å tolerere henne igjen, idet hun ikke klarer å dempe seg i Leonard Cohens «Hallelujah» – som hun sang i filmen «Sing».

Beste spor: «Let it snow».

Geir Flatøe

Grade: 1 out of 6

Jyselig!

For King and Country: «A drummers Christmas» (Curb/Word)

Brødrene Joel og Luke Smallbone er hot shots i kristenpopen. Nå har de begått juleplate.

Dette er en skikkelig saus av klassiske, uskyldige julesanger, billige lovsangstriks og generelt veldig, veldig dårlige ideer. Et skrekkens eksempel er «O come, o come Emmanuel», et pompøst makkverk av en sang.

De dasker også til med et par av sine egne sanger, og det er ytterst slappe greier. Vokalen er klissete og helt ordinær, og det musikalske teppet de ruller ut er vanskelig å finne ord for. Billig?

De spanderer også på seg en andakt på en seng av mmmm-kor og eskalerende trommer. Men aller verst er det altså når de skjender klassikere som «Little drummer boy» og «Silent night».

Beste spor: Ingen.

Leif Tore Lindø

Grade: 3 out of 6

Sjelfull? Nja

Alejandro Fuentes: «Soulful Christmas» (Sony)

Dette er et stjerneeksempel på en juleplate det ikke er noe galt med, men heller ikke noe riktig med.

Et eksempel er «Hark! The Herald Angels Sing», som, bortsett fra at Fuentes synger helt ok, inneholder … ingenting. Det samme kan sies om hans rett-fram-versjon av «The first Noel».

Fuentes har en slags slentrende sjarm han får bruk for i Mark Knopflers «The ragpicker’s dream». John Denvers «A baby just like you» fikser han tålig godt. Joni Mitchells «River» tilfører han absolutt nada.

Han har med seg flinke folk, så det lander på beina, men heller ikke mer. Det går 13-14 på dusinet av disse juleplatene.

Beste spor: «A baby just like you».

Leif Tore Lindø

Grade: 3 out of 6

Historisk dykk

Sindre Tysdal og Helene Widheden: «Julens glede» (His Rest)

I fjor ga Sindre Tysdal og Helene Widheden, bosatt i Strömstad, ut sju julesanger. Nå gir de oss fire nye og åpner med «Det hev ei rose sprunge», en tysk julevise fra 1500-tallet oversatt av Peter Hognestad fra Time. Det skjedde rundt 1920 mens han var biskop i Bjørgvin.

Duoen blander norsk og svensk, men leverer ellers jordnære versjoner med vekt på teksten. «Gled deg du Kristi brud» er dansk fra før 1611, her i Bernt Støylens norske versjon.

«Nu tändas tusen juleljus» synges på det språket som Emmy Köhler skrev den i 1898, mens «Jeg synger julekvad» het «In dulci jubilo» tilbake på 1300-tallet.

På omslaget finner vi Kvitsøykrossen.

Beste spor: «Gled deg du Kristi brud».

Geir Flatøe

Grade: 5 out of 6

Årets overraskelse

Dean Fraser: «Nyabinghi Christmas» (Tad's)

Siden midt på 70-tallet har saksofonisten Dean Ivanhoe Fraser vært med på hundrevis av reggae-opptak.

Når pandemien rammet, hadde 63-åringen fra Kingston akkurat kommet tilbake fra en turné med Tarrus Riley. Han skjønte raskt at det ikke ville bli noen nye spillejobber, så han gikk i studio med Riley og var med på albumet «The healing». Deretter foreslo produsent Tad Dawkins en juleplate.

Jeg har normalt ikke mye godt å si om reggae-versjoner av julesanger, men Fraser tar grep. Han fører sine yndlingsjulesanger inn i nyabinghi, en rastafari-feiring av dager med spesiell betydning. Trommer er en viktig del av dette, og det er disse rytmene Fraser henter fram. Ingen vokal, bare trommer, saksofon, piano, gitar og litt til.

Dette smaker av en aldri så liten kultklassiker. Hva med «Santa ketch up inna mango tree»?

Beste spor: «Do you hear what I hear», «Little donkey», «The Virgin Mary has a baby boy», «The little drummer boy», «Santa ketch up inna mango tree».

Geir Flatøe

Grade: 1 out of 6

Kua er klar

Kutoppen: «Jul på Kutoppen» (Grappa)

Dette må være det snodigste samarbeidet siden Ozzy Osbourne sang «Born to be wild» med Miss Piggy for 26 år siden.

Nå finner vi riktig nok ikke Kvelertak og Lisa Børud i samme sang, og det er synd. Det kunne gitt platen et skeivt løft. Metallrockerne fra Stavanger kunne med fordel også opptrådt med kua Klara, som Henriette Faye-Schjøll gir stemmen til i den animerte filmen musikken er hentet fra. Hun avslutter den seks kutt lange platen med «Gledelig jul», syngende denne kua er klar.

Kvelertaks «Julablot», brukt i et basketak rundt juletreet, skiller seg totalt ut fra danse-elektronikken til Børud og Staysmanns «Bam bam ding ding dong» à la en russelåt fra Hemsedal. Godt er det.

Beste spor: «Julablot».

Geir Flatøe

Grade: 3 out of 6

Jul for fansen

Secret Garden & Cathrine Iversen: «Sacred night» (Universal)

Det måtte jo komme et julealbum fra Secret Garden. «Sacred night» er et samarbeid med Cathrine Iversen, som er solist på alle sangene.

Julesangene er nyskrevet av Rolf Løvland med unntak av den 500 år gamle «I know a rose tree». Patosen er, som forventet, hjertelig til stede. Det rene, melodiøse preget er også med som bare det. Hør på «Mørketid», dette albumets «You raised me up».

Vi hører Fionnuala Sherrys fiolin godt, og vi aner Rolf Løvlands meloditeft baki der. Vokalist Cathrine Iversen gjør det helt greit, bedre på norsk enn på engelsk. I sum blir det i overkant ømt og tandert for mange av oss, men for fansen er dette smør midt i julegrauten.

Beste spor: «Mørketid», «I know a rose tree».

Leif Tore Lindø

Publisert:
  1. Plateanmeldelse
  2. Anmeldelse

Mest lest

  1. Dette er den nye tv-serien du skal sjå

  2. Den britiske koronavarianten er påvist i tre kommuner

  3. Melby: Mutert virus gjør at full stenging av skoler ikke lenger er uaktuelt – men vil unngå det

  4. – Vi må nok bruke dagen til å måke oss ut av hytta