Skarpe pigger

Verdens snilleste blitzband sørger for at arbeiderrocken lever videre.

Finnes det noe bedre enn øvre middelklasse som spiller middelklassemusikk? Nei.
  • Tor-Arne Vikingstad
    Tor-Arne Vikingstad
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Duvel: «Talking to ourselves» (Fysisk Format).

I 2017 var det ikke så mange kule band. Derfor lagde de et selv, sier Oslo-baserte Duvel. Det er en drøy påstand fra året da Honningbarna slapp «Voldelig lyd», Motorpsycho slapp «The Tower», tett fulgt opp året etter av Death By Unga Bunga med «So far so good so cool» og The Good The Bad And The Zugly med «Misanthropical house». Nuvel, Duvel.

De har likevel respekt i ryggen og tyngde til tærne, med røtter til blitzhuset og deres pønkere, anarkister og kommunister. Siden debutalbumet i 2018 har bandet stadig løpt mot arbeiderrocken som sivet ut fra britiske industribyer på 90-tallet. Det finnes mange svake knær for mindre.

Den tre låter korte ep-en gir mye mer enn den tar, og tyder på at Duvel er langt på vei å bli et band som gjør det like godt på britiske festivalscener som i norske raddishus.

Selv om bandet nå fører kvitteringer på både synth og kassegitar, er piggene skarpe med sterke popmelodier pakket inn i skriking og vreng.

Beste spor: «Gang».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Slengkyss til Iron Maiden

  2. Så kjedelig at lyden av maling som tør­ker fak­tisk ikke fram­står som et helt utenkelig alter­nativ

  3. Deilig americana

  4. Småflaut over­skudds­materiale

  5. Før eller senere vil noen skrive bøker om koronaplater, så her er et nytt kapittel

  6. Spesiell? Jo, hun er spesiell

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Plateanmeldelse