Menneskene er på tynn is

SAKPROSA: Ole Mathismoen leverer isnende “kalde fakta” om klimaendringer og issmelting, men kunne med fordel viet egen kriseforståelse mer plass.

Ole Mathismoen leverer «kalde fakta» om issmelting og klimaendringer i «Varm is».
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Ole Mathismoen: Varm is. Når verden tiner og alt forandres. 170 sider. Kagge Forlag.

I 2019 lånte en forsker bort ferske satellittbilder av smeltende isbreer til forfatter og Aftenposten-journalist Ole Mathismoen, som dermed kunne vise frem hvordan den frosne delen av verden forsvinner for oss. “Før-og-nå-bildene ble sett og studert av nesten 200.000 lesere”, bemerker forfatteren tørt.

Lesernes interesse for den visuelle fremstillingen av klimakrisen peker mot et dypt filosofisk spørsmål: Hvordan påvirkes vi når økosystemene vi knytter kultur og identitet til, forandres? Mathismoens hint i retning denne problemstillingen er blant styrkene, men også tidvis en svakhet ved den vesle informasjonstette boka «Varm is». Den handler om hva som skjer med den frosne delen av verden – “kryosfæren” – når kloden blir varmere, og om hvorfor smeltingen er “veldig dårlig nytt for oss”. Dette ikke en bok om løsninger, men en iskald problembeskrivelse.

Styrkene først: Gjennom seks kapitler tas vi med til forfrosne verdenshjørner, via en omfattende mengde forskning og glimt fra forfatterens egne reiser. Vi introduseres for krill og alger, seler og isbjørner, råtnende likkister og bunnfrosne mammuter. Mathismoen er lettest å følge når han knytter fremstillingen til vår egen art: Hvordan påvirkes dagens menneskehet når isen tiner?

De mest presserende problemene kan sorteres i tre kategorier: Smeltende havis vil kunne endre værsystemene og gi mer flom, branner og ekstremvær. Smeltende landis vil føre til havnivåstigning. Mindre is vil dessuten utløse skumle “tilbakekoblingseffekter”: Når den hvite polisen smelter – og blir til mørkt hav – reflekterer den stadig mindre sollys. Dermed forsterkes drivhuseffekten; klimakrisen gir mer klimakrise.

Mathismoen er på stø grunn når han forklarer alvoret i dette. Særlig i kapitlet om Antarktis er det imponerende hvordan komplekse forskningsfunn omsettes i en begripelig språkdrakt. Men forfatteren stopper ikke med oppvarmingens direkte konsekvenser for menneskene: I «Varm is» vies også plass til å skildre hvordan de kalde økosystemenes kollaps påvirker livet til andre artssamfunn. Men er disse endringene negative i seg selv, eller bare i den utstrekning de også rammer menneskene, og i så fall på hvilken måte? Her blir forfatteren litt ullen.

Det antydes nemlig ofte hvordan naturtap åpner opp spørsmål som har med vår kulturelle selvforståelse å gjøre: “snø og is er en viktig del (...) av vår identitet og vår psyke her i nord”, skriver Mathismoen om møtet med norsk vinter. Men vil han først og fremst appellere til vår følelse av identitetstap, eller engasjement på vegne av andre arter og naturen i seg selv, når han skriver om landskap i endring? Når detaljrike beskrivelser av “unike og vakre” økosystemer i full kollaps følges opp med å foreslå at kanskje du, leseren, muligens heller ikke er “så opptatt av mikrober eller pipeharer”, kan det skape forvirring. Var det egentlig så farlig med den pipeharen som kanskje mister livsgrunnlaget sitt? Jeg savner en tydeliggjøring av hvilket natursyn Mathismoen selv tar utgangspunkt i.

«Varm is» preges dessuten av eksempler som gjentas for ofte; hele fire ganger vises det til et underlig værfenomen da det var snøstorm i Washington parallelt med varmerekord på Svalbard, for å illustrere det samme poenget. Færre slike repetisjoner kunne gitt plass til en redegjørelse for ulike måter å tilnærme seg konsekvensene av økosystemer i radikal forandring på. Det ville gjort partiene om naturtap til et like godt grunnlag for videre refleksjon som forfatterens forskningsformidling om ekstremvær og havnivåstigning.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Klimaendringer
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur

Mest lest akkurat nå

  1. Huset deres har vunnet arki­tektur­pris: – Plan­løsningen fungerer vel­dig bra for oss

  2. Verdensmesteren fra Sandnes gjør som Ingebrigtsen

  3. Mann i 40-årene tiltalt for seksuelt misbruk av om lag 40 hunder

  4. «Elsker du mobilen din høyere enn meg, pappa?» Her er tegnene på at du er mobil­avhengig.

  5. Flere unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin: – Holder ikke med et kurs

  6. Kommunen krever sjarken fjernet – kan koste eieren flere hundre tusen