Deilig kritikk

Duoen driver solid kamuflering av apati og samfunnsdepresjon på sitt siste soulslipp.

Finding Neo er Andrea Ådland og Mathias Keilegavlen. De er ekskjærester, og så er sistnevnte fra Tau.
  • Tor-Arne Vikingstad
    Tor-Arne Vikingstad
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Finding Neo: «No man is an island» (Neokids)

Det er ikke lett å få med seg alt. Nå har det gått en måned siden Finding Neo slapp oppfølgeren til debuten «Hits 4 Neokids», som Aftenbladet velfortjent trillet til en femmer.

Historien gjentar seg selv. Andrea Ådland er lei av å forsøke å få folk til å bry seg. Barn i verdens rikeste land er festglade og privilegerte. Men noen ønsker også å gjøre en forskjell i en urettferdig og kald verden. Låtene tar for seg unges rettferdiggjorte apati mot en verden ferdigrigget av forurensende foreldre, techselskap og kapitalistiske selskap større enn land.

Heldigvis er det hele godt kamuflert. Neo-soul er sjangeren – en drinkmiks av indie, soul, jazz og popmelodier som treffer. Keyboardet treffer de riktige svarte tangentene, trommene lener seg perfekt tilbake.

Slik blir Finding Neos siste ep til deilig samfunnskritikk.

Beste spor: «Does it even matter», «Restless».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Etter at faren kollapset, fant Kevin Morby fram en eske med gamle familiefoto

  2. Skrem­mende lettvint, men herlig fengende

  3. Fine sanger fra Geir Zahl

  4. Vokalisten som tåler alt

  5. Thom Yorke tvinger deg mot billighyllen på polet

  6. Albumet er en eneste stor singel

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse