Feller byttet

Hva skjer når åtte, sære jazzmusikere inntar dansegulvet?

Drongo: «2» (Fat Kid Falling)

Todd Terje og Lindstrøm burde i hvert fall bli lettere bekymret. Drongo er dog skarpere i kantene, raskere på labben og hardere i kjernen enn landets spacedisco- eksporter, men heksebrygget «2», kokt på krautrock og nevnte sjanger, er virkelig noe alle burde oppleve.

Kristiansandsorkesteret har like mange medlemmer som en blekksprut har armer. Alle tentaklene tas i bruk på bandets andre album, som best kan beskrives som en ut-av-deg-selv-opplevelse med brusende blod i årene.

Der debuten «1» var funky og myk, er «2» ett hakk kaldere og mer aggressivt. «2» bygger jevnt opp til hemningsløs dans, men sørger også for å legge inn vannpauser og avbrekk i form av noen av de smootheste overgangene undertegnede har vært utsatt for.

Albumet leker med afrobeaten (sist anmeldelse gikk jeg for beskrivelsen ørkenfunk), diskoen og den metalliske versjonen av krautrocken. Tempoet er raskt, som en jakt på ville vidder, og Drongo tar alltid innersvingen på byttet til slutt.

Beste spor: «Padde», «Melrakken».