Søsteren som overlevde

BOK: Søstrene hadde flyktet fra terroren i Irak og trodde de hadde funnet tryggheten på AUFs sommerleir.

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Lara Rashid: Hold meg til jeg sovner. Et liv i skyggene av 22. juli. 276 sider. Aschehoug.

Bano Rashid var en av de døde fra Utøya som ga tragedien en ekstra dimensjon: Flyktningen som i beundring og begeistring lånte Gro Harlem Brundtland støvlene sine. Den unge kvinnen som ble fulgt til graven av en imam og en prest side ved side, som et symbol på at tragedien også skapte broer der de sørgende kunne møtes.

Men Bano hadde også en lillesøster på Utøya. En som overlevde, og som derfor ikke ble like synlig. Hennes historie er nok et eksempel på hvor seige og dype traumene er hos de mange som enten var på øya, eller som sto nær noen som var der.

Søstrenes historie

Men søstrene Rashids historie begynner lenge før, i en annen tragedie. Den første delen av Laras historie utspiller seg i Kurdistan, i skyggen av den iranske revolusjonen og kurdernes håp, Saddam Husseins aggressive politikk og USAs ditto. Enkelt og engasjerende forteller hun om foreldrenes bakgrunn, som kunne gitt dem et godt liv der de var, før terroren drev dem på flukt og de endte på et asylmottak på Nesbyen, kulturelt og på andre måter så langt fra Kirkuk som det er mulig å komme.

Del to er et barns skildring av kampen for å forstå et helt nytt samfunn, og finne sin plass blant fremmede. Lara vil ikke være med de andre barna på asylmottaket, hun vil gå på skolen med vanlige folk. Dette utenfraperspektivet følger henne gjennom hele ungdomstiden: Hun vil inn i det norske: «Jeg skammet meg over alt som gjorde meg mindre norsk, og var redd for at det skulle gjøre meg mindre verd».

Med storesøster Bano som isbryter finner de to jentene etter hvert fram til et liv de opplever som normalt. Familien klarer å kjøpe et nedslitt rekkehus på Nesodden, jentene skaffer seg sommerjobber på Tusenfryd, de går på steinerskolen og søker mot det lille AUF-miljøet i bygda. Så bestemmer de seg for å dra på sommerleir på Utøya, låner telt, krangler som søstre ofte gjør, og kommer fra hverandre i massakrens kaos.

Livet i skyggen

Bokens siste del er knyttet til dens undertittel: Et liv i skyggen av 22. juli. Banos død rammer så voldsomt at det ikke er så lett å se Lara. Hun trekker seg unna de velmente forsøkene på omsorg, og merker at tiden bare langsomt leger sårene. Først 10 år senere er hun kommet så langt at hun kan finne sin egen vei ut av skyggen.

Som Anna S. Kvam skrev i anmeldelsen av en annen bok om mennesker som ble rammet av terroren, er det ikke mulig å kaste terningkast på deres opplevelser. Vurderingen må rette seg mot det boken makter å formidle av innsikt, refleksjon og analyse. Fortellerstilen er ganske flat, det er som om fortellingen hele tiden ligger og dupper i overflaten uten å lodde de mange dybdene som åpenbart finnes. Teksten er nesten fri for analyse av hvorfor både hun og de andre rundt henne, reagerer som de gjør. Det er fullt forståelig, men gjør at boken nok havner i skyggen av flere sterkere beretninger fra de som overlevde 22. juli.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En skattkiste for bergensere. Er det bra, eller?

  2. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  3. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  4. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  5. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  6. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  1. Bokanmeldelser
  2. Utøya
  3. 22. juli
  4. Anmeldelse
  5. Bokanmeldelse