Indiehåpet

Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet.

I drømmehjørnet av norsk musikk er Kyss på halsen det ferskeste vi har. I tråd med sitt kreative utspring fra Ludvig Moon, Spielsbergs, Tape Trash og Turbotiger er målet å formidle bevegelse gjennom skyene.
  • Tor-Arne Vikingstad
    Tor-Arne Vikingstad
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Kyss på halsen: «Kyss på halsen» (Furuberget)

Drømmeindie er en sjanger som ofte ikke lever opp til sine egne skildringer. Store ord om musikk innpakket i klang, lange toner, få ord og datatrommer er ofte mer hjerteskjærende på trykk enn på plate. Med debut-ep-en leverer Kyss på halsen en solid og søkende drømmeseanse, og en forventningsavklaring om at drømmeindie er drømmeindie.

Det låter fint på den måten sjenert musikk ofte gjør. Shoegaze skal ikke se lytteren i øynene, men være soundtracket til en sorgfri kjøretur. Dette oppnår Kyss på halsen med god margin. Samtidig er det rom for større hopp og sjanser langs den opptråkkete veien som bandet begir seg ut på.

Det fåmælte forbeholdet står likevel godt, selv om lytteren gjerne søker noe mer i bandets søken etter skyene. Både band og ep fortjener innvielse i klubben av norske indiehåp, om deres tidligere meritter ikke allerede har gjort jobben.

Vi venter spent på oppfølgeren og om gjengen klarer å trekke sjangeren litt nærmere jorden.

Beste spor: «Young Skywalker», «Nubivagant».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Impon­erende debut fra nytt Stavanger-band

  2. Tålig god låne­kasse

  3. Jim Carrey er radio­vert i The Weeknds søken etter døden

  4. Suveren rock

  5. Dette er ikke Honning­barna slik vi kjenner dem, men det er trolig poenget

  6. 80-talls­heltene i ut­videt ut­gave

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikk
  3. Plateanmeldelse