Pisker vårt oppblåste sjølbilde

Kapittel: Norge er stolt av seilskutetiden. Men ingen snakker om at vi fraktet tusenvis av slaver fra Afrika til koloniene. Bortsett fra forfatter Fartein Horgar (62) fra Bergen.

Publisert: Publisert:

For å forsvare slaveriet måtte de svarte defineres som ikke-mennesker, som ville. Dermed skulle de heller ikke kristnes, sier Fartein Horgar. Foto: Aasland, Jarle

  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Gjør du dette for å piske det norske sjølbildet?

– Det er vel ikke hovedsaken for meg, men jeg beklager ikke hvis det skjer. Sjølbildet vårt er oppblåst og trenger å korrigeres. Men framfor alt vil jeg skrive en dritspennende historie, sier Fartein Horgar til Aftenbladet. - Dette emnet er så fullt av drama, så utrolig godt egnet romanstoff!

Les også

Roman: Flott start på romanserie om norsk slavehandel

Han snakker altså om den norske koloni- og slavehistorien. Eller den dansk-norske, da.

– Vi hadde jo ikke ansvaret! Det hadde Kongen i København. Norge fulgte bare motvillig med?

– Det er en utbredt misforståelse. Det er riktig at en norsk bonde måtte reise til København for å få tillatelse til å kjøpe land. Men det måtte også en bonde fra Jylland. Det var et dobbeltmonarki med fullverdig norsk deltakelse.

Dette gjorde vi

Horgar er så opptatt av den tvilsomme kolonihistorien vår at han skriver romaner om den. Det skal bli fem bøker, og to av dem har allerede kommet ut på Aschehoug forlag.

Historien starter med at en norsk guttunge må flykte fra Norge. Han tar seg hyre på et slavetransportskip. Vi følger ham over havet der han slår seg ned på Sankt Thomas.

Les også

ROMAN: Orgier av vold og fornedrelse

– Jeg bruker virkelige hendelser som bakteppe og dikter inn livene til hovedpersonene mine. Jeg synes historiske romaner er en utrolig spennende sjanger.

Mange nordmenn tjente gode penger på slavetransporten. Mer enn 100.000 afrikanske slaver ble skipet under grusomme forhold til Sankt Thomas, Sankt Jan og Sankt Croix i Karibia, det som het Dansk Vestindia.

Misjonærfamilie

Horgar er selv en del av norsk kolonihistorie. Både faren, bestefaren og oldefaren var misjonærer på Madagaskar. På 1990-tallet skrev Horgar et par historiske romaner fra Madagaskar. Men nå er det altså den tvilsomme norske slavehandelen som opptar ham.

– Det er vanskelig for oss i dag å fatte det menneskesynet som rådet. Et eksempel er dette sitatet fra den første guvernøren i Dansk Vestindia, Jørgen Iversen:

«En slave er en maskindel det ikke lønner seg å vedlikeholde, men å bruke opp, og erstatte».

Ghana: Slavene ble ført gjennom denne smale døren i Elmina Castle. Utenfor ventet kanskje et norsk slaveskip som fraktet dem til Karibia. Foto: Pål Christensen

Horgar har ikke klart å tallfeste hvor mange norske skip som deltok med transporten. Ruten var opprinnelig en trekant-rute. Først ble handelsvarer fraktet til Afrika, for det meste brennevin og våpen. Dette ble byttet inn i slaver. Så gikk ferden over Atlanterhavet der slavene ble solgt til plantasje-eiere der. Deretter tok man med seg sukker og andre varer tilbake til Danmark-Norge eller andre steder i Europa.

– Det var ikke tilfeldig at brennevin og våpen ble brukt. Det er jo ingenting annet som er mer destabiliserende for et samfunn.

Har fortsatt ansvar

Sannheten er at mange norske redere langs kysten deltok i slavetransporten. Det som huskes i dag, er gjerne sukkertransporten. Men det var altså bare én del av «varetransporten».

Horgar mener at Europa og Norge fortsatt har et ansvar, også overfor de mange migrantene som nå kommer fra Afrika.

– Mye av velstanden vår bygger på fortidens forbrytelser, og en av dem er slavetransporten. De ufattelige menneskelige lidelsene vi organiserte, og tjente gode penger på.

– Og derfor bør Norge ta imot flere migranter fra Afrika?

– Ja, det mener jeg. Jeg innser at vi ikke kan ta imot helt ubegrenset, men jeg er overbevist om at vi kan være mer gjestfrie enn vi er i dag.

Fortsatt slaver

– Du sier i foredraget ditt at det finnes 25 millioner slaver i verden i dag? Hvor er de?

– De er mange steder. Men da operere jeg med de som lever under slaveliknende arbeidskontrakter. Et eksempel er de mange som kommer fra Afrika til Sør-Italia. De får kanskje jobb på en olivenfarm. Og de får tilbud om et spinkelt tak over hodet, og kost. Og transport til arbeidsplassen. Til slutt sitter de igjen med ingenting og kommer seg aldri derfra. De er blitt slaver.

Fortsatt er det danske navn på gater og steder på øyene. De heter nå De amerikanske Jomfruøyer og har nettopp blitt rasert av orkanene Irma og Maria.

– Jeg har vært der flere ganger. Jeg skulle reist dit som guide i mars-april, men reisen er avlyst fordi alt nå er fullstendig rasert, sier Horgar.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet kjørte beruset ung jente hjem. Der ble hun senere utsatt for vold for å ha brakt skam over familien sin

  2. Dette helikopteret sto til lading over natta

  3. Stadig flere velger bort gravstein

  4. Fritidsbåt hentet av redningsskøyte utenfor Jærkysten

  5. Menn på byen spør hvor mye Cechell (31) koster

  6. – Det gjør så vondt i hjertet at noen har gått så langt for å lage en falsk historie om meg

  1. Kapittelfestivalen
  2. Migrasjon
  3. Madagaskar