Tips før du går på kammerkonsert

Årets Kammermusikkfestival åpner tirsdag. Her er anmeldelser av cd-er med musikere som spiller i Stavanger.

Publisert: Publisert:

  • Arnfinn Bø-Rygg
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Oslo strykekvartett

Beethoven: Kvartett i f-moll op. 95; Schubert: Kvartett i G-dur op. 161. Utgitt på 2L.

Grade: 5 out of 6

Vi kan glede oss til å høre Oslo strykekvartett på Kammermusikkfestivalen. Fredag 11. august spiller de Webern og Mendelssohn i SKUR 2, samme kveld på Utstein kloster fremfører de Beethovens kvartett op.59 nr.3 (”Rasumovsky”). Kvartetten er i ferd med å etablere seg helt på topp i kvartettverden og blir invitert til de mest prestisjefylte saler. Særlig har man lagt merke til deres Beethoven-tolkninger. Denne cd-en med Beethoven og Schubert er den siste kvartetten har spilt inn.

Beethovens op. 95, komponistens korteste kvartett, blir her spilt med en intensitet og en tetthet i uttrykk og klanfarge som er bemerkelsesverdig. Op. 95 blir ofte regnet til Beethovens midtperiode og det kan kronologisk forsvares, men karaktermessig står den midt mellom kvartettene fra midtperioden og de sene kvartetter.

Den er som et Janus-hode, ser både tilbake (til op.59 og 74) og fremover til de fem sene kvartetter som Beethoven, etter op. 95, ventet i 12 år med å gå i gang med. Beethoven kalte op. For ”Quartetto serioso” (alvor kvartett) og alvor preger så visst alle satser. Slik Oslo strykekvartett spiller den er det mange nyanser i dette alvoret, selv om uttrykket er kompakt: dypsindighet, pessimisme, sørmodighet, dysterhet og vel også fortvilelse. Mendelssohn skal ha satt særlig pris på sistesatsen. Kanskje skyldes det den tross alt forsonlige gesten som Beethoven lar klinge helt mot slutten.

Om Beethovens op. 95 er kort, så er Schuberts G-dur kvartett desto lenger, den lengste av komponistens kvartetter. Oslo strykekvartett får godt frem ”den himmelske lengde” (Schumann) i verket, som går ut over ren varighet. Kontrastene er store, men det er skiftningene mellom dur og moll innen rikdommen av melodiene som betar, og som frembringer ønsket i lytteren om at det aldri tar slutt.

Lars Anders Tomter, bratsj.

Bach: Suite nr. 2 i d-moll; Max Reger: Suite nr. 1 i g-moll; Bach: Chaconne fra partita i d-moll. Utgitt på Nordic sound.

Grade: 5 out of 6

Lars Anders Tomter er en gigant på sitt instrument. Også i år får vi høre hans stødige spill i et flere verker.

Torsdag 10. august spiller han i en sammensatt kvartett Anton Arenskys strykekvartett nr. 2 i Sola Ruinkirke. Fredag i Skur 2 fremfører han Arne Norheims Brudd og samme kveld på Utstein spiller han Sjostakovitsj’ bratsjsonate op. 147 sammen med Christian Ihle Hadland. Tomter er også med på avslutningskonserten i Domkirken søndag 13. august, i Sergey Taneyevs klaverkvintett op. 30. I likhet med Hadland og cellisten Torleif Thedéen er han en svært anvendelig musiker som lett går inn i forskjellige konstellasjoner og har et enormt bredt repertoar. Men uten snev av rutine.

Tomter har valgt Bach og Reger på denne hans nye cd. Bachs suite nr. 2 i d-moll er opprinnelig for cello. På Tomters herlige instrument klinger den faktisk mer klangfull enn på cello, alt mens de hurtige dansesatsene er virtuose og preget av letthet.

Å høre første sats i Regers suite for bratsj op.131d, er som å høre Bach selv (spor 7), i en i utsøkt moderne kledning. Chaconne fra partita i d-moll for fiolin, er dette verkets høydepunkt (spor 11), transkribert også til klaver. Tomter spiller den med en monumentalitet og intensitet som gjør at vi gjerne vil sette den på igjen og igjen.

Doric String Quartet.

Haydns seks kvartetter op. 76. 2 cd-er. Utgitt på Chandos. 

Grade: 6 out of 6

For noen år tilbake ble Doric-kvartetten utnevnt blant de aller beste yngre kvartetter i Storbritannia. Nå kan de måle seg med hvem som helst, iallfall i det wienerklassiske repertoaret (Haydn, Mozart, Beethoven). De to cd-ene her er fylt med Haydns seks siste kvartetter.

De er skrevet i en stil der det er vanskelig å skille elementer fra folkemusikk og Haydns egen komponering. Det beste å si om dette, er at Haydns populære stil både gjør bruk av elementer fra folkemusikk og at han selv finner opp musikalsk materiale som ligner populær- eller folkelig musikk.

Haydn, som var 24 år eldre enn Mozart, overlevde ham med 10 år. Etter Mozarts død skrev Haydn fjorten kvartetter, fjorten klavertrioer, seks messer, Skapelsen, tolv symfonier etc., etc. En enorm produktivitet, altså. I sin samtid var Haydn mye mer populær enn både Mozart og Beethoven.

Det skyldtes at Haydns musikk ble oppfattet som en type underholdning, mens kjennerne kunne sette pris på hans vidd (og også musikalske vitser). Det som slår oss i dag med de siste seks kvartettene, er Haydns oppfinnsomhet. Tre av kvartettene har tilnavn, nr. 2 kalles Kvintene, nr. 3 Keiser-kvartett, nr. 4 Soloppgangen. Adagioen i Kaiser-kvartetten vil alle kjenne igjen som melodien til Tysklands nasjonalhymne. Men den var først Østerrikes nasjonalsang, en folkesang med tittelen ”Gott erhalte Franz den Kaiser” som Haydn i kvartetten har laget en rekke oppfinnsomme variasjoner til (spor 10, cd 1).

Doric-kvartetten spiller Haydn sprudlende, men også bestemt og resolutt der det skal være slik. I de hurtige satsene er tempoet forrykende, men presisjonen desto mer hørlig.


Engegård-kvartetten.

Mozart: Kvartett K. 575, 589 og 590 (de såkalte Prøyssiske kvartetter). Utgitt på LAWO. 

Grade: 5 out of 6

Engegård-kvartetten har arbeidet lenge med Mozart. Etter nå å ha spilt sammen i 10 år, får vi resultatet her. Kvartetten ble dannet i Lofoten i 2006 og er ettertraktet både her i landet og i Norden. Om det sprudler av Doric-kvartettens Haydn-spill, så er det ikke mindre sprudlende i Mozart. Sprudlende av overflod. I tillegg får vi de lange, herlige melodiske linjene hos Mozart.

Kvartettene kalles de prøyssiske fordi Mozart opprinnelig skrev dem for Friedrich Wilhelm II av Preussen. Kongen var en habil cellist, og i noen av satsene her kan vi høre at Mozart gjorde seg ekstra fore med cello-stemmen. Det gjelder f.eks. første sats av K. 589 (spor 5). Men ellers er det det dialogiske prinsipp som dominerer.

Altså noe ekte kammermusikalsk, der de medvirkende spiller med og for hverandre og vi – publikum – kan følge med på det som Goethe formulerte slik: ”Du hører på fire sensible personer som samtaler, du har fordel av deres samtale og du blir kjent med instrumentenes individuelle karakter”. Ja, nettopp slik er det med kammermusikk.

Publisert:

Les også

  1. Kammermusikkfestivalen skal trylle fram interessen for klassisk musikk hos barn

  2. De vil ha dine klassiske plater

  3. Anders Moberg får Stavanger kommunes kulturpris for 2017

Mest lest akkurat nå

  1. Se direktesending om koronautbruddet på to skoler i Sandnes

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. «Alle prestasjonene er hans egne, men vi har gjort det veldig lett for ham»

  4. Trump tar kraftig innpå Biden

  5. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  6. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  1. Musikk
  2. Stavanger