Endte 2008-prosjektene i svalestup eller magaplask?

Det ble med den ene 2008-dansen i Gloppedalen. «Eg er her. Enno» gjelder bare benkene på Lundsneset, ikke teateret. Naturstien på Bru forsvinner, men Men i Geoparken tryner ungene - enn så lenge - i 2008-restene.

Stavanger 2008-prosjektet Campingkvinner av Marit Benthe Norheim er på vei fra Danmark til Stavanger. Flere 2008-prosjekter brukte uterom og natur som arena. Vi har besøkt noen av dem - 10 år etter. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Tanken er å se hva vi sitter igjen med etter Stavanger 2008. En slags «Ka då ittepå»-roadmovie.

– Ok. Disse danserne som hang i fjellsiden her, var de på denne siden?

– Ja, jeg mener det.

– Her?

Fotografen kikker opp i fjellsia i Gloppedalen. Jo, det var der de hang, og her nede sto publikum og kikket opp på noe de aldri hadde sett før, og som vi neppe ser igjen. «Bandaloop-showet i Gloppedalen sent i går kveld er et eksempel på at Stavanger 2008 henter sine største suksesser utendørs», skrev Aftenbladets Dan Tagesen. Han hadde sett den amerikanske dansegruppa Bandaloop boltre seg i fjellsiden i Gloppedalen. Amerikanske akrobatdansere hengende i fjellsiå var ikke hverdagskost i Gjesdal før 2008. Det vil også være å overdrive å si at det har vrimla med akrobatdansere i Gloppedalsurå i årene etter, men der og da var det fabelaktig.

I 2008 sto ordfører Olaug Bollestad og håndhilste på så mange publikummere hun klarte i Gloppedalen. Så mye action hadde det ikke vært her siden krigen. I fjellsiden og på vannet var det dansere, og alle som var der forsto nok at det ble med denne ene gangen. Lyden, lyset og ikke minst synet av danserne i fjellsiden ligger i minneboken. Sånn skulle det være.

Det fantes ingen ambisjoner om at Gloppedalen skulle bli et utendørs konserthus eller at det skulle være akrobatdans her den siste torsdagen i måneden. Men et par andre steder hadde Stavanger 2008 ambisjoner om å lage nye arenaer, gjerne utendørs, som skulle bli mer eller mindre permanente.

Hvordan gikk egentlig det?

Er det her? Enno?

I august for ganske nøyaktig ti år siden var det en aldri så liten folkevandring på Hundvåg. Ikke til roastbiff-tilbud på Mega eller dans på Galleien, men ut til Lundsneset. Der hadde regissør Oskaras Korsunovas laget teater av en umulig Jon Fosse-tekst. Skuespillerne sto på kuber i vannet. Folk gikk en naturløype døpt «ZONE for korrigert realisme» der ulike stasjoner utgjorde et kunstnerisk og stemningsskapende vorspiel i regi av bildekunstner Helena von Bergen. Litauisk Jon Fosse-teater og samtidskunst med korrigert realisme. Typisk Hundvåg der, altså. Men det funka på sitt vis, selv om både deler av publikum (18.500 personer) og etter sigende en del av skuespillerne ikke forsto et kvekk. Litt sært og snålt, men det funka. Folk satt på de nylaga amfi-benkene og så på månen, havet, graset og teateret. Lenge etter forestillingen gikk folk og så «Eg er her. Enno», replikken som høres ut som en nettside, som en vekselvis hyllest og parodi på det spartanske Fosse-språket.

Dette, håpet man, skulle være starten på ett nytt kultursted, en utendørs scene der natur og kultur skulle fusjonere og ble noe stort. Stavanger 2008 ville koble natur og kultur. Ta åndsverkene ut av salene med kunstig lys og høy terskel. «Det er modig av horder av rogalendinger å takke ja til invitasjonen: Bli med, opplev noe du aldri tidligere har opplevd!», skrev Aftenbladets anmelder Tarald Aano, som hyllet «...den sterkeste scenografi noen kan tilby; jorden, havet, fjellene og himmelen».

«Hårfagre»-spelet gjorde akkurat det, i 2009. Så ble det stille.

Musikkspillet om Harald Hårfagre ble flyttet fra Hafrsfjord til Lundsneset i 2009. Foto: Knut S. Vindfallet

Skillingsvisa

I dag hender det at det grilles en og annen pølse på Lundsneset. Folk tusler forbi med hunden når de lufter mannen. To fotballmål på grasplenen opplever skåringer sjeldnere enn vi gjør på Viking stadion, og mer teater ble det aldri. Hundeluftingsområde er foreslått av Høyres Kari Raustein, men verken teater eller storslagne spel har vært aktuelt. Ikke at kulturfolkene har noe mot naturen, men det koster for mye å gjerde inn, lage til, frakte toaletter, lyd og lys og krokanruller til publikum. Været er lunefullt, logistikken overveldende og Pengegaloppen blir fort refrenget.

En liten avstikker. Tidligere var det innslag av natur på Viking Stadion. Det var før den nasjonal- og fotballromantiske grasmatta ble erstattet med grønn plastikk, og navnet bytta til SR-bank Arena. Naturen tapte slaget mot effektiviteten, men én ting skal de ha, de styrende krefter i Jåttåvågen. Hymnen er det samme. «Ein Blåe dag» ble sunget første gang i forbindelse med at Stavanger 2008 var kampsponsor til kampen mellom Viking og Stabæk 22. oktober 2007. Erling Forfang har både skrevet tekst og musikk til fotballsalmen. Lyden av Viking-seier mot mektige lag som Florø og Ham-Kam kan vi altså takke Stavanger 2008 for.

MER OM STAVANGER - 10 ÅR ETTER:

Les også

– Overraskande positive haldningar til kulturhovudstaden Stavanger ti år etter

To av tre innbyggarar på Nord-Jæren meiner det var rett av Stavangerregionen å bli europeisk kulturhovudstad i 2008.
Les også

Hva husker du fra Stavanger 2008? Åpningen? Avslutningsfesten? Danserne i Gloppedalen? «Eg er her. Enno»? Høyballediktet? Eller at Morten Abel åpnet Tore Tang-døra på vidt gap?

Hva husker du fra Stavanger 2008? Åpningen? Avslutningsfesten? Danserne i Gloppedalen? «Eg er her. Enno»? Høyballediktet?
Les også

«Ka då ittepå» spurte Trond Hugo Haugen då Stavanger blei europeisk kulturhovudstad. Kva seier han ti år seinare - når ittepå er nå?

Det var naivt å tru at Stavanger 2008 aleine skulle kunna endra folks kulturinteresse eller omskapa oljehovudstaden til…
Les også

Fleire kulturturistar etter 2008? Ingen veit

I søknaden til EU skreiv Stavanger at ein ønska å bruka kulturhovudstadstatusen til å utvikla nye former for kulturell…
Les også

Ville Mary Miller gjort noko annleis når ho nå ser tilbake på 2008? Å ja.

Kva Mary Miller ville gjort annleis som sjef for Stavanger 2008, hadde ho visst det ho veit i dag? To ting. Minst.
Les også

- Ein forspelt turistsjanse

Stavanger kunstmuseum kallar det ein forspelt sjanse at kunst og kultur har blitt så lite brukt i marknadsføringa av…
Les også

Kommentar: Kaotisk 2008-markering

KOMMENTAR: Stavanger går inn i sommarferien 2018 utan nokon tydeleg plan for tiårsjubileet for kulturhovudstadsåret 2008.

Nu vel, nok om det. Til bake til naturen. Stavanger 2008 var ivrige etter å koble naturen og kulturen, og Lundsneset var stedet der resirkuleringstanken sto sterkest. Alt ble lagt til rette for etterbruk, men etter musikkspelet om Harald Hårfagre har det ikke akkurat vært et renn av skuespillere, dansere og musikere ut mot Hundvågs-havet.

Det ble med den ene teaterforestillingen og det ene spelet. Da ble det mer ittepå-schwung over en fruktbar øy du kan se hvis du går forbi amfiet på Lundsneset og stiller kikkerten inn på nordvest.

Men først en tur opp i noen tusen fots høyde.

Naturstien på Bru

Under innflygingen til Sola kunne man få Garborg rett i fleisen i 2008. 746 høyballer måtte til for å skrive "Det stig av hav eit alveland med tind og mo det kviler klårt mot himilrand i kveldsblå ro" på ei kjelva på Øksnevad. Den første strofen av Arne Garborgs dikt hilste folk velkommen til Jæren, men det var ikke ment for evigheten. Kydene slukte til slutt hele diktet, og sånn skulle det være.

40 kilometer lenger nord, på Bru, ble en mer permanent tanke utformet. Gjennom den tre kilometer lange eiendommen til Inger Lise og Magnus J. Bru går det i dag en 10 år gammel natursti. I 2008 var en rekke kunstnere i sving for å lage ting langs denne løypa. Det offisielle navnet «Horisonter og fragmenter» veksla folk ut med «den der naturstien på Bru», og ganske mange har ruslet rundt her og sett på den stjerneformede fordypningen som ble uthugget i flatt fjell, på ord og bokstaver som plutselig dukker opp rundt en sving. Kunstverket «Kryssord på svaberg» har havet mykna litt i kantene, men for å si det med Fosse. Det er her. Enno. Så lenge du lukker grinda og oppfører deg sånn nogenlunde kan du gå naturstien og se sporene av kulturhovedstadsårets naturambisjoner.

Avtalen med Stavanger 2008 var at naturstien skulle vedlikeholdes i 10 år. Det fulgte med noen kroner til å holde den fem kilometer lange løypa frisk og fin, men det krevde vel så mye entusiasme fra grunneierne, Inger Lise og Magnus J. Bru.

Ka då performance?

Her ute husker de godt at Mary Miller kom på besøk, flere ganger, i kontinentalt skotøy, og var voldsomt begeistra. Hun var ikke alene. Ikke så reint få av innbyggerne på Bru rynka litt på nasen over at prima landbruksjord skulle skiltes med «Horizons and Fragments». Ka då performance i vannkanten? Men naturstien ble en suksess, både blant naboene og blant dem som kom til øya - kanskje for første gang. Kombinasjonen med noe enkelt - gå tur - og noe hakket mer komplisert - se kunst - viste seg å være en suksess. Ingen vet hvor mange som har gått løypa, men «å, det e mange» er svaret vi får på Bru.

«Landingsplass for engler», en del av kulturstien på Bru. Foto: Pål Christensen

På vår tur ut mot Bruhalsen har en av sauene kommet seg på feil side av innhegningen akkurat der Barbro Raen Thomassen skrev «NÅ» med armert torv og jord og sådde gress på bokstavene. Heller ikke denne rundløypa med stedsspesifikke kunstverk var nødvendigvis ment for evigheten. Allerede etter et par år var noen av kunstverkene langs løypa borte. Naturmaterialene ble spist av sine egne, og det var helt greit. Et par installasjoner vil bli stående mye lenger, og folk er velkomne til å komme og se dem. Lukk grindene og oppfør deg fint, så kan du se både «Landingsplass for engler», som en en stjerne skåret i fjellet, det svære «Frøet» i granitt og et par til. Men nå, etter ti år, blir stien tatt bort. Den vakre hagen, skiltene som viser hva tunellen går under øya og alt det andre er snart historie.

Grunneier Magnus Jansen Bru og Barbro Raen Thomassens «Frøet». Foto: Pål Christensen

Geoparken

Gloppedalsdansen var en one off. Naturstien på Bru holdt i 10 år. Lundsneset ble aldri den store lekeplassen for teater, spel eller andre kultur-natur-fester. Da er det lettere å snuse opp en høyst levende suksesshistorie nærmere byen. Geoparken utenfor Oljemuseet var et 2008-prosjekt. Ideen var å lage en lekeplass med elementer fra oljeindustrien og designet som et fotavtrykk av formasjonen på Troll-feltet i Nordsjøen. Cirka null unger bryr seg om i hvilken grad det er elementer fra oljeindustrien og designet som et fotavtrykk av formasjonen på Troll-feltet i Nordsjøen, men i likhet med Lundsneset funket det. Og i motsetning til Lundsneset funker Geoparken ennå. 2008 resulterte ikke i veldig mange konkrete bygninger og reisverk, men Geoparken var et unntak. Ungene snofler rundt på de oransje blåsene, balanserer på jernstengene, tørker snuen og klatrer videre.

Geoparken er det velfungernde sluttproduktet av en annen idé. Oljemuseet hadde ambisjoner om et stort prosjekt i 100-millionersklassen, kalt «Offshore Culture». Etter noen drakamper om både penger og bruken av området endte de opp med denne lekeplassen til 7,5 millioner. Stavanger kommune driver i dag Geoparken, som er designet av arkitektene Helen & Hard. Dann og vann mumles det om å riva driden, men fram til nå har parken overlevd. Ideen bak lekeplassen var å koble lokal industrihistorie med arkitektur, moderne gatekunst og altså elementer fra oljeindustrien og designet som et fotavtrykk av formasjonen på Troll-feltet i Nordsjøen.

Det var tenkt som en ungdomspark, men de mindre barna okkuperte raskt Geoparken. Foto: Tomas Alf Larsen

I praksis er det mye enklere. En kul lekeplass. Og kanskje det mest vellykka 2008-prosjektet av dem alle? Men forsvinner også Geoparken om noen år?

Noko må gjerast

Geoparken er heller ikke laget for evigheten. Tidshorisonten var «noen år», og anlegget ble bygget for det for øyet. Noen av elementene er borte, noen virker ikke mens andre klarer seg helt utmerket. Noko må gjerast.

Etter fem år tok Oljemuseet initiativ til en oppgradering. Den nye ideen var å lage en vitenpark som både tok vare på den enkle lekeplassen og utvidet med nye aktiviteter. Planene fra 2013 ble sendt Stavanger kommune. Der forsvant de i de byråkratiske irrgangene som er brolagt med ressurser, budsjetter, vilje, uvilje og andre som gjerne vil ha penger til dette og hint. Dette på tross av at det på et tidspunkt i 2012 ble vedtatt – hold deg fast – «...det settes i gang drøftinger med Oljemusèet vedrørende et mulig konsept...».

Sterke ord.

Geoparken en en styggfin barnemagnet plassert i et stykke indrefilet i sentrum. Det er ikke bare Oljemuseet som er interessert i området. Nå skal hele Stavanger sentrum nytenkes, og Oljemuseet gjør et nytt forsøk på friske opp Geoparken. Noko må altså gjerast, for Geoparken lever på overtid.

Oljemuseet og kommunen har igjen hatt møter. Hvis museet skal få realisert vitenparken om 3–4–5 år, da må konsesjonen deles ut snart.

Ka då lenge ittepå?

Det ble aldri noe forskningsprosjekt for å se på ettervirkningene av Stavanger 2008. Å vite nøyaktig hvordan det står til etter 10 år, og etter drøye 300 millioner, er ikke så lett. Mye tyder på at svaret ikke er svart eller kvitt, men en av de 50 frekke nyansene av grått. Noe gikk ikke helt etter planen (etterbruken av Lundsneset), noe gikk godt (naturstien på Bru), noen engangsraketter ble send opp (Gloppedalen) og noe fungerte bedre og varte lenger enn vi trodde (Geoparken).

– Jo, det må være der, sier fotografen, og sammenligner med de 10 år gamle arkivbildene fra Gloppedalen.

– Men det har grodd litt på 10 år.

Publisert:

Stavanger2008 - 10 år etter

  1. Bulgarias hemmelige kulturhovudstad

  2. Kulturby i høgare vektklasse

  3. Leiaren i Kulturstyret i Stavanger: – Kulturnæring er ein bastard

  4. Nådde ikkje målet om vekst i kulturnæringane

  5. Endte 2008-prosjektene i svalestup eller magaplask?

  6. Plovdiv er neste kulturhovudstad ut

  1. Stavanger2008 - 10 år etter
  2. Natur
  3. Musikk
  4. Festival
  5. Oljemuseet

Mest lest

  1. Brann i speiderhytta ved Hålandsvatnet

  2. Den omkomne hadde jobbet i bedriften i 44 år: – Vi er sterkt preget av ulykken

  3. Slik vil Laerdal bygge nytt hovedkontor

  4. Preikestolen gir millioninntekter til grunneierne i 40 år: – God butikk