Nydelig roman

BOK: Annabelle Despard skriver sitt eget, mora og farens, hele familiens liv om til en lyrisk roman.

Annabelle Despard er aktuell med romanen «Klappjakt på skygger».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Annabelle Despard: Klappjakt på skygger. 233 sider roman. Cappelen Damm.

Terning kommer nederst i saken

Den tidligere førsteamanuensen i britisk kulturkunnskap ved Universitetet i Agder, Annabelle Despard (1943, debut 1995) har tidligere gitt ut mange diktsamlinger, og er også prosa- og lærebokforfatter. Nærmere åtti år gammel («nå er de gamle mennene yngre enn meg») gir hun i romanform utløp for et oppdemmet behov for å skildre det hun kaller en «Klappjakt på skygger». Det har blitt en nydelig roman, elegant komponert over generasjoners innfløkte person- og geografiske relasjoner, og som bare noen steder kan kjennes omstendelig.

I en tid for litterære egotripper og såkalt virkelighetslitteratur da romanformen ofte bare blir brukt som kamuflasje for forfatterens behov for selveksponering, har Annabelle Despard lyktes i å skrive en var og vakker fortelling der selve skriften og fortellingen, diktningen og litteraturen er viktigere enn hennes egen person.

Hun er ellers nærværende nok, identisk med sin egen hoved­person, romanens «jeg», født i Cardiff 10. juli 1943, og prosjektet er å finne ut hvem faren var (om da noe menneske «egentlig» kan fastholdes i én størrelse). Det er å komme under vær med den kvinnen mora var, hun som døde fra mann og barn så altfor ung, det er å skildre søsknene sine – den seksten år eldre Anita f.eks., hun som uten et ord eller klynk så «smertefullt og formålsløst» fødte sin egen død og etterlot en barneskokk.

Jeg-fortelleren er seg bevisst at «vi ligger etter tiden». Hun bruker tittelens «klappjakt» som metafor der hun over land og hav, i Storbritannia og Norge, gjennom kriger og klassekonflikter, personlige spenninger og kjønnskamp (eller underkastelse), jager opp romanfigurene sine så en hel ætt blir synlig i en bredt utmalt britisk imperialistisk tradisjon – og der den norske familiedelen står seg best målt i menneskelig varme.

Slik blir «Klappjakt på skygger» også en slektshistorie. Men først og fremst er den en forsonet, stillferdig fortelling om enkeltmennesker, i samme gate som engelske Jane Gardams praktfulle tidsbilde av en trilogi med titlene «En ulastelig mann», «En trofast hustru», «Venner til sist». Gardam var også en gammel dame da hun utga disse romanene, med titler som kunne stå som overskrifter i denne norske romanen av Annabelle Despard.

Som hun sier om litteraturens påvirkningskraft: «Jeg blir ikke et bedre menneske, men jeg har det bedre.»

Grade: 5 out of 6
Publisert: