Ulv, jakt og selvkritikk

BOK: Innsiktsfullt og rørende om pensjonert skogsforvalter.

Kerstin Ekman har fått glitrende kritikker for sin nye roman «Løpe ulv».
  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Kerstin Ekman: Løpe ulv. Roman. Oversatt av Bodil Engen. 177 sider. Aschehoug.

For forfattere fins ingen pensjonsalder. Det skal vi være glade for. Kortromanen «Løpe ulv» av Kerstin Ekman (f. 1933, debut 1959) er så klok, krass og gripende at den i fjor ble nominert til Nordisk råds litteraturpris – litt uventet, kanskje, siden forfatteren jo vant denne prisen allerede i 1994 med den bredt anlagte, krimaktige, naturnære utkantromanen «Hendelser ved vann».

Bokas jeg-forteller, Ulf Norrstig, er en gift, pensjonert skogsforvalter med hjertetrøbbel. Han sitter innledningsvis i en slitt campingvogn i skogen, med rifla på bordet, da han brått får øye på en stor, vakker hannulv. Dette skjer like før han fyller 70 år og skal komme til å danne et skille i livet hans. Han lar seg fascinere, velger å tie om det mektige synet, gir dyret kallenavnet Høgbein og går pga. en brysom angina av som leder for bygdas jaktlag.

Dessverre er mannen som overtar vervet hans en notorisk ulvehater som mangler folkeskikk og håner sine meningsmotstandere. Ulf fylles på sin side av anger ved tanken på det han som skogsforvalter og jeger har vært med på.

Han har et sansenært forhold til trær, blomster, fugler og dyr. Har vært aktiv jeger siden han var tolv. Har i alle år skrevet en nøktern, faktaorientert jaktdagbok. Vet hva det vil si å skadeskyte en elg. Distanserer seg fra et irrasjonelt, nedarvet ulvehat. Skjemmes over trofésamlingen stuet vekk på loftet, med en Dante-allusjon kalt «Dødens skog». Er varm tilhenger av økologisk forsvarlig skogsdrift. Minnes med vemod og smerte det «fjellet av søppel» som hopet seg opp som følge av utstrakt flathogst basert på hans egne byråkratiske planer. Registrerer ukontrollerte branner, fugler som forsvinner, sultende dyr i skyggen av menneskeskapte klimaendringer. Er klar over at noe må skje om man skal kunne ta vare på artsmangfoldet og redde en klode i krise.

Og likevel – Ulf er ingen misantrop som feller en bastant dødsdom over eget liv. «Løpe ulv» er noe annet enn en dyster dystopi.

For det snart femti år lange ekteskapet mellom den litt innadvendte, tause jeg-fortelleren og hans Inga, den tidligere lærerinnen som nekter å synke ned i varig mismot, er vakkert og vart skildret. Ulf får nok hjerteinfarkt og havner på intensiven, men overlever. Fortsatt har både han og Inga glede av å lese, enten det nå gjelder Turgenev, Kipling, Melville eller andre klassiske verk. Nærheten til naturen gjennom fire årstider og i skiftende vær kan ingen ta fra dem. Fortsatt kan de skaffe seg en logrende hund som gjør hverdagen lysere.

Ellers demonstrerer Kerstin Ekman – som i sin tid debuterte med en krimroman – at hun også i en alder av 88 kan bygge opp en krimaktig intrige, før hun lar fortellingen munne ut i en overrumplende, perspektivrik sluttscene.

Publisert: