ROMAN: Et kvinneliv passerer revy

Feministisk selvransakingsprosjekt – systematisk og sympatisk, men uoriginalt.

  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6
  • Kari Bøge: Viviann, fri.
  • Roman.
  • 235 sider.
  • Aschehoug
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Første kapittel er datert 13. desember, bærer overskriften «Legge øyeblikket under lupen» og åpner med utsagnene: «I mørket er det lett å ommøblere fortiden, flytte på det som har hopet seg opp. Om dagen får jeg det ikke til, da tar tingene overhånd.»

Jeg-stemmen som i kalde førjulsnetter søker å sirkle inn livet sitt, tilhører den aldrende malerinnen Viviann, den mest markante skikkelsen i forfatterskapet til Kari Bøge (f. 1950, debut 1971). Denne fiksjonsfiguren har klare selvbiografiske trekk, ble introdusert allerede i 1974 gjennom «Viviann, hvit» og er i årets bok for sjette og siste gang hovedkarakteren i en av hennes romaner, skal man tro billedkunstneren og dikteren Kari Bøge selv.

Stoffet knytter seg til de tidligere bøkene om Viviann - det betente forholdet til foreldrene som uavlatelig kranglet med hverandre og døde i en trafikkulykke, det brutte ekteskapet med Marius som var utro, som hun fikk et dødfødt barn med, og som testamenterer henne en stor sum penger, og ikke minst den livslange forelskelsen i danske Simon, han som sviker henne til fordel for Lin, barndomsvenninnen hennes, men som hun likevel har sex med når han innbyr til det. Dessuten dveles det ved eksistensielle tanker, kunstnerskapet, kreftoperasjoner, utenlandsopphold, et bombedrap i London, en brann i det bofellesskapet hun opprettet i bygården hun kjøper for arven etter Marius – før hun på slutten av teksten flytter fra Oslo, kjøper et småbruk ved Notodden og ser for seg en mer harmonisk hverdag i trygge, naturskjønne omgivelser.

Alvoret er stort, viljen til å brette ut en livsskjebne ubestridelig. Men historien blir ofte kjedelig og forutsigbar, med et flatt, klisjeaktig språk: «Kjæresten gjorde henne synlig og fikk henne til å blomstre, selv i morens øyne. Helt til han krympet henne til et trofé han kunne smykke seg med.» Spesielt sensuell er heller ikke skildringen av samleiet med den utro Simon: «Legger seg over meg, ivrig, sulten», ledsaget av den ordinære, dvaske forsikringen om at «Jeg er fylt av glede». Eller hva med snusfornuftig, belærende info av typen: «Etter hvert som jeg er blitt eldre, tenker jeg på gener og oppvekst. Hva som kan være overført kroppslig, og hvilke reaksjoner som er resultat av påvirkning.»

Les også

  1. ROMAN: Vikingdramatikk med rot i historien

  2. UNGDOMSROMAN: Bygderomantikk

  3. ROMAN: Fedrenes synder

  4. ROMAN: I skyggen av svikefulle fedre

  5. NOVELLER: I de beste familier

  6. ROMAN: Stilig, magert og mettende

Publisert:
  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Den mest kunnskapsrike vi kjente

  2. Elsparke­syklist døde etter ulykke – navnet er frigitt

  3. TV 2: Planlegger for lettelser: – Kan bli slutten på karantene

  4. I kveld ble Erling Braut Haaland historisk

  5. Energisjokket: 7–8 tomatbønder gir opp – andre bytter til fyring med propan

  6. Eierne hjalp familie etter brann før jul, søndag brant deres eget hus