En krimforfatter som lover godt

KRIM: Lovende krim om fallskjermhopperen som dundrer i bakken – og venninnegjengen som ikke er så tett som vi skulle tro.

Publisert: Publisert:

Den utflytta vossingen skriver krim om den hjemvendte vossingen Agnes, en reporter som plutselig havner midt i etterforskningen av et drap under Ekstremsportveko. Foto: Bergens Tidende

Grade: 4 of 6 stars

Randi Fuglehaug: Fallesjuke. 395 sider. Kagge forlag.

På baksiden av Randi Fuglehaugs debutkrim står det at «Fallesjuke er ein roman om nære vennskap og djupe svik, om å bryte opp og om å vende tilbake».

Det tyder på at både forfatter og forlag har større ambisjoner enn å levere en tekst som handler om en forbrytelse – og oppklaringen av den.

Langt på vei leverer Fuglehaug varene. Helten hennes er reporteren Agnes som er tilbake i Voss etter noen år i Oslo. Hun dekker Ekstremsportveko – og oppdraget blir mer dramatisk enn hun hadde tenkt: Fallskjermhopperen Veslemøy dundrer nemlig rett i bakken fordi skjermen ikke åpnet seg. Det sender Agnes inn i en etterforskning som involverer en venninnegjeng gjennom flere tiår. Agnes kjenner dem – dette er nemlig ikke større enn at alle kjenner alle.

Eller gjør de egentlig det?

Der ligger altså en slags dobbel gåte: Hvem saboterte skjermen, og hva er skjult i venninnenes tilsynelatende tette og nære vennskap?

Hvis forfatteren hadde lyktes like godt med begge gåtene, ville dette blitt en meget god krimdebut. Nå er den først og fremst lovende, og selve krimgåten er svært underholdende. Skildringen av venninnegjengen har gode anslag, og det er både troverdig og gjenkjennelig når tilbakeblikkene gradvis gir et annet bilde av deres felles historie enn det som først åpenbarer seg. Likevel blir ikke dette veldig interessante psykologiske portretter, det finnes mange krimromaner som har loddet dypere i vennskap, hemmeligheter og sjelsliv enn det vi får her.

Men altså: Som krim er dette ryddig og effektivt. I stram struktur, som følger ekstremsportuken fra første til siste dag, følger vi etterforskning, sorgarbeid, baktalelser og avsløringer. Det hele er stramt skrudd sammen, språket flyter lett, og framdriften er god.

En og annen krimklisjé får vi tåle underveis. Men har vi ikke lest mange nok krimromaner der sjefen er en komplett dust som motarbeider sin aller flinkeste medarbeider?

Uansett: «Fallesjuke» er bra norsk krim, og jeg håper virkelig Fuglehaugs allerede er i gang med krim nummer to.

Publisert: