Heltene som skulle glemmes

Midt i frigjøringsjubileet kommer en bok som vil stå som et viktig minne over de som skulle glemmes i vår okkupasjonshistorie.

Publisert: Publisert:

Ikke minst etter at vestlandssekretær Peder Furubotn grep tøylene i Norges kommunistiske parti ble konflikten mellom NKP og både London-regjeringen og Hjemmefronten betent. Foto: Nymark, Kaare

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 5 of 6 stars

Terje Halvorsen: Forfulgt, fordømt og fortiet – Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940-1945. 470 sider. Vigmostad & Bjørke.

Behovet for en positiv revisjonisme i den nasjonale fortellingen om årene mellom 9. april 1940 og 8. mai 1945 er i ferd med å bli dekket. Både Asbjørn Sunde og Pelle-gruppas dristige aksjoner, den vestlandske delen av den kommunistiske sabotasjeorganisasjonen og den lokale Tjemsland-gruppa, har fått sine bøker i løpet av de siste årene. Det er som om vinduer er blitt åpnet og luften renset når også kommunistenes motstandskamp omsider får den plass den fortjener. 

Hittil har vi imidlertid manglet en omfattende og grundig framstilling av den vekslende rollen Norges Kommunistiske Parti spilte under okkupasjonen. Også denne mangelen er nå utbedret, gjennom Terje Halvorsens imponerende bok om partiet som ble forfulgt av Gestapo, fordømt av Hjemmefronten og fortiet av det offisielle Norge etter krigen.

Hver fjerde nordmann som ble henrettet av tyskerne, tilhørte kommunistpartiet.

Halvorsen har tidligere levert vektige bidrag til vår kunnskap om NKPs krigsinnsats, men det er denne boken som kommer til å bli standardverket.

Vendepunkt

Hver fjerde nordmann som ble henrettet av tyskerne, tilhørte kommunistpartiet. Fordi partiet var det eneste som utførte voldelig og væpnet motstand, og fordi Sovjetunionen etterhvert ble nazistenes hovedfiende, ble jakten på kommunistiske motstandsfolk spesielt intens, og behandlingen av dem spesielt bestialsk. Etter nederlaget ved Stalingrad, verdenskrigens viktige vendepunkt, startet massehenrettelsene av norske kommunister, inkludert medlemmer av Tjemsland-gruppa i Stavanger.

Terje Halvorsen er tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer. Hans private historie er en del av det store bildet han tegner, som treåring måtte han flykte sammen med familien til Sverige. Tilknytningen til temaet hindrer ham ikke i å innta den nødvendige kritiske distanse. Boken åpner med en detaljert skildring av hvordan partiet ble trukket baklengs inn i motstanden. Med utsøkt dårlig timing hadde partiorganet «Arbeideren» 8. april 1940 utropt Storbritannia til Norges hovedfiende. Sammen med Nasjonal Samling var NKP det eneste partiet som oppfordret til kapitulasjon mens kampene i Norge ennå pågikk. Partiet virret i noen måneder, men etter at partiet ble forbudt og gikk under jorden allerede i august 1940, ble den anti-fascistiske, og med det den anti-tyske, profilen stadig tydeligere.

Motstand

Halvorsen plukker fra hverandre den tradisjonelle hovedfortellingen om et parti som var nærmest tyskvennlig inntil Hitlers angrep på Sovjet i juni 1941, den såkalte paktperioden. Likevel var det først og fremst fra sommeren 1941, og ikke minst etter at vestlandssekretær Furubotn grep tøylene i partiet, at konflikten mellom NKP og både London-regjeringen og Hjemmefronten ble betent. Kommunistene ville ha sabotasjegrupper, ikke studiegrupper. De ville ha militær, ikke bare sivil motstand, og de ville ha både en enhetsfront i arbeiderbevegelsen og en nasjonal front mot både NS og tyskerne. Først da det gikk mot slutten, og Arbeiderpartiets ledere ble alvorlig engstelige for at kommunistene skulle komme for sterke ut av kampen, åpnet Milorg for sabotasjeaksjoner, som ofte ble utført av kommunistiske grupper.

Forfulgt av Gestapo, fordømt av Hjemmefronten og fortiet av det offisielle Norge.

Halvorsen bruker stor plass på å vise NKPs dilemma. Furubotn sto opp også mot Moskva og valgte en nasjonal linje. Fordi hensikten var å gjøre hjemmefronten og regjeringen mer aktivistisk, var det ikke noen løsning å velge fredeligere midler for å bli godtatt. Noe som antakelig ikke ville skjedd uansett.

Skildringen av NKPs motstand på Vestlandet er i stor utstrekning bygget på Lars Borgersrud og Inge Bjørnar Eriksens «Sabotører i vest» (2015), Vesla Vetlesens «Kommunist og sabotør» og Jan Magne Arntsens «En fortiet historie» (2018) og inneholder ikke så mye nytt. Det er det samlete bildet, ikke de enkelte, ofte kjente historiene, som gjør denne boken spesielt viktig.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Nå er verdens raskeste elektriske hurtigbåt i trafikk fra Stavanger

  2. Nødbluss skutt fra land utløste stor rednings­operasjon ved Hundvåg

  3. Klagestorm etter NRKs id-sending

  4. - Nå vil stavangerfolk ha hytte i Ryfylke som aldri før

  5. Kontrakt med SUS2023 sikrer arbeidsplasser for mur- og flisfirma

  6. Volkswagen på felgen - taper 20 milliarder i uka

  1. Andre verdenskrig
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse