En Springsteen fra sørstatene

Det er nok å klage på, og BJ Barham har et par ting på hjertet.

American Aquarium: «Lamentations» (New West)

American Aquarium har tatt navnet fra en Wilco-sang, mens bandleder BJ Barham vet hvem Bruce Springsteen er. Det er i dette skjæringspunktet mellom countryrock og rock med et bankende hjerte vi finner bandet fra Raleigh i North Carolina.

Plate nummer ni er produsert av Shooter Jennings, sønnen til Waylon. Han er en kar som behersker miksen av rock og country, eller som han selv sier det: the big-ass sound of this record.

American Aquarium slipper seg løs fra første øyeblikk med «Me + mine (Lamentations)», der jeg-personen må gå fra gård og grunn. Sangen er et spark til den sittende presidenten og hans løfter:

Then a politician shows up

Promisin' that

He'll return the jobs

That God himself

Could not bring back

Noen fordømmelse av hvem du er avhengig av hvilken side du står på, kommer Barham ikke med. Folk han kjenner, er ikke dårlige mennesker selv om de stemte annerledes enn ham. Han ønsker bare å snakke om det og forsøker å skrive sanger sett fra ulike ståsteder.

Albumtittelen «Lamentations» er hentet fra Bibelen; Klagesangene. Barhams klager handler om et land preget av tvil der det før var tro. Det siste han vil, er å bli hysjet ned: They say sing your song, boy, shut your mouth.

Han er stolt av hvor han kommer fra, men ikke like stolt over hvor kort de er kommet der. Han drømmer om «A better south». Selv Barham har sin tålegrense, og han er sick and tired of listening to daddy’s generation.

I fjor byttet han ut hele bandet bortsett fra gitarist Shane Boeker, som kom inn under forrige skifte året før. Nye inn er bassist Alden Hedges, tangentspiller Rhett Huffman, steelgitarist Neil Jones og trommis Ryan Van Fleet.

«How wicked I was» lyder som Springsteen anno «Nebraska» og er en ektefølt sang om å svikte datteren. Han har også evnen til minneverdige formuleringer som i «The day I learned to lie to you», en flott ballade om hvordan løgner kan vokse seg for store til å leve med:

For the lies, they started short and small

But then they grew up big and tall

Like that old oak tree out in our front yard

And without warning, late last May

A branch, it snapped and then gave way

It tumbled down and tore our home apart

Mye er flott, men noe fyllmasse må vi finne oss i. «The luckier you get» handler om å jobbe hardt og til slutt lykkes med musikken. Finnes det en dobbel bunn her som gjør denne sangen minneverdig, er jeg ikke mann for å oppdage det.

«Starts with you» er også en sang av det mer lettbente slaget, men er likevel mer innholdsrik med en mer elegant tekst. Det samme gjelder «Before the dogwood bloom», som bare er noen harmonier unna storheter som The Jayhawks og The Band.

Bandet avslutter vakkert med kjærlighetserklæringen «The long haul». Det finnes mange sanger som ligner denne, men Barham redder troverdigheten ved å bruke erfaringene fra sine seks år som tørrlagt dranker:

See, the hardest part

Of gettin' sober

Is learnin' a drinkin' buddy

Ain't the same thing as a friend

Noe av samme team finner vi i fine «Six years come September», enda en sang av Springsteen-typen.

Beste spor: «Me + mine (Lamentations)», «A better south», «The day I learned to lie to you», «The long haul».