Den usannsynlige opprøreren

BOK: En helt for alle som føler at de ikke passer helt inn.

Publisert: Publisert:

Halvard Hølleland har skrevet en flott debutroman, mener vår anmelder. Foto: Julie Pike, Gyldendal

  • Steinar Brandslet

Grade: 5 of 6 stars

Halvard Hølleland. Faste rammer. Roman. 232 sider. Gyldendal.

«For en mann uten håp er en mann uten frykt» er den dramatiske siste setningen i en tegneserie om superhelten Daredevil. Gangsterne har ødelagt livet hans, men de har drevet helten for langt. Nå er det hans tur til å slå tilbake, og du vet at hevnen blir grenseløs.

Lektor Jan Otto Smith er ikke Daredevil, men de to ligner likevel. Hver arbeidsdag, hver helg, hver ferie følger Smith mer eller mindre de samme rutinene. Han planlegger gjerninger, setninger og samtaler før han går inn i dem, vil ikke være til bry og følger forsiktig det som passer seg en mann i hans stilling.

For han er stolt av arbeidet sitt ved selveste Katedralskolen, der elevene hans får gode karakterer fordi den sære lektoren deres også er dyktig. Men Smith oppholder seg ikke på skolen unødvendig. Han leser seg opp og forbereder seg hjemme eller ute.

Inntil skolebyråkratene kommer for å ødelegge rutinelivet hans ved å innføre fast arbeidstid og lenke lektoren til kontorplassen.

Jan Otto Smith drives av dette og andre omstendigheter til å gjøre noe. Svaret blir en vakker fortelling sprengfull av følelser fra en mann som på overflaten kan virke forfrysende kald.

For debutant Hølleland beskriver den pussige lektoren med varme. Han gir oss et rakrygget menneske med ekte puls som kanskje ikke er den han virker som han er.

På nest siste side kludrer Hølleland det nesten til ved å oppsummere og forklare noe vi allerede vet etter de første 230 sidene, men det får våge seg. Slutten er ellers fabelaktig, og en variant av noe jeg vurderte selv i flere år. Faste rammer er en storslagen debut.

Kanskje er jeg ikke nøytral. Jeg er tidligere lærer, har gått på katedralskole, bodde nær Smith og hørte skolebyråkratenes klisjéfylte kverning altfor mange ganger før jeg sluttet å gå på møter.

Men samtidig handler ikke dette egentlig om skolen eller lektoren. Det handler om at vi av og til ikke har noe valg, mens andre ganger må vi velge å våge.

Publisert: