Deprimerende sterkt om kynisk arbeidsliv

Ken Loach har laget nok en troverdig og engasjerende film om arbeidsfolks kamp i et stadig mer kynisk samfunn. Og har MYE på hjertet om det nye arbeidsmarkedet.

Publisert: Publisert:

Ricky (Kris Hithcen) har blitt sin egen herre som franchisetaker! Fremtiden kan bli lys. Eller? Foto: Norsk Filmdistribusjon

Sorry We Missed You

Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Storbritannia 2019. Regi: Ken Loach. Manus: Paul Laverty. Skuespillere: Kris Hitchen, Debbie Honeywood, Rhys Stone. Lengde: 1 time 41 min. Aldersgrense: 12 år. Kinopremiere: 8. november.

Grade: 5 out of 6 stars

83 år har han blitt, den britiske regissøren Ken Loach. Men hjertet hans banker fortsatt like empatisk for det britiske samfunnets stadig svakere og mer undertrykte arbeiderklasse. Og pekefingeren hans dirrer fortsatt full av harme mot et politisk og økonomisk system som ignorerer dens stadig hardere kamp for tilværelsen.

Denne gangen er det nye arbeidsmarkedet, med midlertidige jobber, underbemanning og kalde krav til effektivitet som blir belyst på Loachs sedvanlige grå og sosialrealistiske vis. Nøkternt, med glitrende skuespill og stramt, men litt for iscenesatt manus.

Sin egen herre, liksom

Når Ricky får sjansen til å bli sin egen herre som franchisetaker i et transport- og budfirma, er framtiden etter finanskrisen reddet. Tror han. Selv om kona Abbie må selge bilen hun er avhengig av i sin stoppeklokkejobb som hjemmesykepleier for at Ricky skal skaffe seg bilen han er pålagt å ha i sin nye jobb. Men sakte, men sikkert går hverdagslivet ekteparet og deres to barn setter sånn pris på, opp i limingen. Hva nå?

Les også

Fattige briters fattige håp

Les også

Anmeldelse av «I, Daniel Blake»

Les også

Gullpalmen til britiske Ken Loach

Som filmopplevelse er «Sorry we missed you» ikke like sterk som Loachs forrige film «I’ Daniel Blake». Den er utmattende og deprimerende, gir lite håp, og vi kommer ikke like tett på enkeltmenneskene.

Et sjeldent lykkelig og harmonisk øyeblikk for arbeiderklassefamilien Turner. Foto: Norsk Filmdistribusjon

Sterk øyeåpner

Men den er en ekstremt sterk øyeåpner for konsekvensene av et arbeidsliv uten sikkerhetsnett, både for enkeltmennesker og samfunnet. De som opplever det familien Turner opplever, kan ikke bare kan gå ut av kinosalen og riste tristessen av seg etterpå.

Det er en svært viktig innsikt, som vi mer heldigstilte kan velge å bruke på så mange slags små og store gode måter.

Publisert: