Stående ovasjoner og velfortjent jubel for stjernesolister, SSO og Stavanger Symfonikor

Stavanger Symfoniorkester fortsetter feiringen av 250-åringen Beethoven med en medrivende fremførelse av hans eneste opera.

Publisert: Publisert:

Hans-Peter König er den joviale fangevokteren. Foto: Tommy Ellingsen

  • Eirik Lodén
Grade: 5 of 6 stars

OPERA
Ludwig van Beethoven: Fidelio. Opera i to akter
Fremført på tysk, med norsk teksting

Med: Sangsolister i rollene: Susanne Bernhard, Toby Spence, Hans-Peter König, Sumi Hwang, Thorbjørn Gulbrandsøy, Johannes Weisser, Jonathan Lemalu, Steffen Siggervåg Sortland, Jakub Adam Niedziela

Dirigent: Markus Stenz

Kordirigent: Kateryna Ustyantseva

Regissør: Vera Rostin Wexelsen

Stavanger Symfoniorkester
Stavanger Symfonikor

Opera Rogaland

Hvor: Stavanger konserthus, fredag og søndag

Semi-sceniske fremførelser av opera har utvilsomt noe for seg i nedskjæringstider som gjerne dekker seg bak anemiske kunstidealer. Mange produksjoner på store europeiske operahus er nå blitt så spareblussminimalistiske at forskjellen nesten bare er at orkesteret sitter synlig til oppe på scenen, ikke nede i graven.

Siden det uansett er musikken som er bærende element i all levedyktig opera, skal det ofte ikke så mye til før det blir ekte drama – levende interaksjon mellom sangerne, noen få velvalgte rekvisitter, gjennomtenkte antrekk og lyssetting. Det kan til og med være en befrielse å slippe fiksfakseriene til regissører uten synderlig musikk-kyndighet og med høyere tanker om egen originalitet enn om de store komponistenes.

Susanne Bernhard i tittelrollen. Foto: Tommy Ellingsen

Sørgelig tidløs

Vera Rostin Wexelsen stiller ikke i denne arrogante kategorien. Hennes ydmyke, verknære tilnærming har så langt blant annet resultert i en særdeles vellykket versjon av Brittens Peter Grimes på Festspillene i Bergen og Edinburgh-festivalen, med gjestespill i Oslo og London. Og nå altså Beethovens Fidelio i Stavanger – med lokale krefter, samt et internasjonalt stjernelag av toppsangere i rollene.

Handlingen er sørgelig tidløs og dermed aktuell, men samtidig oppløftende i sin optimisme – takket være Beethovens overtalende musikkspråk. En politisk fange råtner på sultekur i fengselscellen, og når staten truer fengselet med inspeksjon, trues han av likvidering. Hans kone bytter kjønn og navn og går i tyranniets tjeneste for å prøve å redde ham – hun lykkes, om enn ”saved by the bell”.

Dette er verken tragedie eller komedie, men en mellomting: Seriøst melodrama, intet mindre. Og om Fidelio er noe av en avart både i komponistens produksjon og i sjangeren, hersker det vel ikke lenger noen kompetent tvil om at dette er en av de store operaene gjennom tidene.

– Dette kan de til fingerspissene

Til å spille en snart døende fange synger den britiske tenoren Toby Spence med uforskammet vitalitet og kraft – en av vår tids store stemmer som han er. Og ikke minst utstråler sopranen Susanne Bernhard i tittelrollen og den kjente Wagner-bassen Hans-Peter König som den joviale fangevokteren enorm autoritet med deres klangfundament, deres innfødte tyske diksjon og deres innforlivethet: Dette stoffet kan de til fingerspissene.

Fangevokterens datter synges klokkeklart og sjarmfullt av den
koreanske sopranen Sumi Hwang, som har en kometkarriere bak og, etter alt å dømme, foran seg. Den norske stjernebarytonen Johannes Weisser er like velplassert i skurkerollen som fengselsdirektør – som en mafioso tatt rett ut av Sopranos. Også Jonathan Lemalu og Thorbjørn Gulbrandsøy gjorde solide rolletolkninger.

Johannes Weisser er velplassert i skurkerollen. Foto: Tommy Ellingsen

Beethoven strevde med denne operaen i ti år, han skrev tre versjoner og hele fire ouverturer. Det var et inspirert valg av dirigenten å lande på den såkalte ”Leonore 3”, den største av alle ouverturer, som innledning. Den oppsummerer på forhånd hele verket og vektlegger de alvorlige sidene, mens den egentlige og endelige Fidelio-ouverturen, som her er utelatt, mer er en inngang til den halvhjertede forviklingskomedien i åpningsscenen.

Susanne Bernhard i tittelrollen. Foto: Tommy Ellingsen

Kor i kamuflasje

Symfonikoret, her i delvis paramilitær kamuflasje, har under Kateryna
Ustyantsevas ledelse nådd et imponerende nivå til ikke-profesjonelle å være. I det mannlige fangekoret savnet jeg noe av magien, skjønt det skyldes nok mest dirigenten Markus Stenz’ tempovalg. I den jublende sluttscenen får hele koret synge av full hals, igjen med litt vel høy puls. Mon ikke tyngden i gleden kunne kommet bedre frem ved å bremse noe ned?

Men det altavgjørende beethovenske trøkket var så absolutt på plass. Entusiastisk ledet av Stenz spilte orkesteret som sedvanlig ypperlig, heldigvis ”historisk riktig” plassert med de to fiolingruppene på hver sin side, med uklanderlig presisjon i ensemblet og uttrykksfulle blåsersoli.

Hans-Peter König og Johannes Weisser i sentrale roller i Beethovens eneste opera, fra fredagens forestilling. Fidelio framføres også søndag kveld. Foto: Tommy Ellingsen

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ampert i ferjekø på Hjelmeland: Politiet ber bilister vise hensyn

  2. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  3. To nye Viking-juniorer får tilbud om proffkontrakt

  4. Lærer var smittet - skoleklasse i karantene

  5. Derfor måtte Sandnes Ulf si nei til Vegard Forren

  6. Politimann pågrepet i Minneapolis

  1. Klassiskanmeldelse
  2. Klassisk musikk
  3. Stavanger