Smakfull, men tannløs synthpop

Skuffende mangel på vilje og variasjon.

Publisert: Publisert:

La Roux er 31 år gamle Elly Jackson fra London. Foto: Ed Miles

  • Anette Basso

Grade: 3 out of 6 stars

La Roux: «Supervision» (Supercolor)

La Roux kickstartet karrieren i 2009 med to berusende pophits i «Bulletproof» og «In for the kill». Etter suksessen ble duoen etablert som Elly Jacksons soloprosjekt, med en oppfølger i 2012.

Forkjærligheten for duse 80-tallstoner er fremdeles åpenbar, men lyden betydelig mer organisk nå. Dessverre er det også mindre raffinert. «Do you feel» har en viss svai, «International Woman of Leisure» er passe gøy, mens «Everything I live for» låter som en tannløs utgave av George Michaels «Freedom».

Stemmen er konstant tilstede, men tekstene formidler mest i overflaten. Mangelen på variasjon er likevel platens største svakhet. Bare åtte låter lang, men med et tempo og melodier som knapt lar seg skille etter flere gjennomlyttinger. Låtene er trege i avtrekkeren og i snitt nærmere fem minutter lange.

Noen finner helt sikkert dette smakfullt, og det er uten tvil lett å lytte til – men det er også ganske vanskelig å la seg rive med. La Roux leverer skuffer med sitt tredje album.

Beste spor: «Do you feel», «International woman of leisure».

Publisert: