På reise med fornorska sigøynermusikk

Gjertruds sigøynerorkester og Britt-Synnøve Johansen fant felles grunn da de la sammen tango, fado, taterviser og sigøynermusikk.

Gjertruds sigøynerorkester og Britt-Synnøve Johansen gir ut albumet «På reis, på reis» sammen. Foto: Morten Berentsen

  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Dette har vært så kjekt. Så god kjemi med et orkester tror jeg knapt jeg har hatt. Spinngøy, sier Britt-Synnøve Johansen, og får et stort «JA» tilbake fra Gjertrud Økland.

Deres samarbeid startet på bakrommet under et annet prosjekt. I 2014 satte de opp en konsert sammen på Spor 5 i Stavanger, og de har kastet seg over sigøynermusikk fra flere kanter enn Balkan, der en ofte tenker musikken har sitt opphav. Den portugisiske fadoen er med, det samme er tangoen.

– Mye av dette er folkemusikk som flere generasjoner har holdt liv i ved å synge og spille fra hverandre. Noe har et tydelig opphav i en utgivelse eller en komponist, men det er også sanger der vi ikke vet hvem som skrev tekst og musikk, sier Økland.

Norske tekster

Johansen har oversatt alle tekstene til norsk. De har sunget dem på originalspråket på konserter, men på plate måtte de fornorskes.

– Vi håper å gi folk litt innsikt i tradisjonen som omgir sigøynermusikken. Det er lettere å gjøre tekstene og historiene tilgjengelige når vi synger på norsk, sier Johansen, som måtte forholde seg til en god håndfull språk.

En tradisjonell russisk sigøynersang ble til «Sigøynerjentå Jana». Sigøynerhymnen «Gelem, Gelem» ble til «På reis, på reis», rumenske «Sanie cu zurgălăi» heter «Johnny e den eg vil ha» og så videre. Jiddisk, serbisk, portugisisk og alt det andre bød på noen gode arbeidstimer.

– Du må ringe folk og få hjelp, etter at Google Translate har vist sine begrensninger. Jeg har litt erfaring fra oversetting fra tango og Piaf, blant annet. Utfordringen er å formidle meningen og de språklige bildene som brukes. Den portugisiske fadoen er intrikat og bilderik, mens noen av de andre er voldsomt direkte. «Jeg trenger en ny bluse!». Det skal låte bra på norsk også, og det er ikke alltid like lett.

Les også

Skapt for hverandre

Lys og mørke

Sigøynermusikken formidler, for å bruke slitte men sanne uttrykk, et stort følelsesspekter. Opp og ned, flammende kjærlighet og dyp tragedie. I sistnevnte kategori havner definitivt «Dyster søndag», kjent som den ungarske selvmordssangen».

– Her inviterer en mann sin døde elskede til sin egen begravelse. Han vil ta livet sitt fordi hun er død. Et forholdsvis dystert utgangspunkt, sier Økland.

Og historien rundt sangen slutter ikke der. Da den ble gitt ut på 30-tallet, under depresjonen i Ungarn, fant man strofer fra sangen i selvmordsbrev.

– Det var rett og slett en selvmordsbølge der denne sangen sto sentralt, sier Økland.

– Og for å understreke tragediene tok komponisten livet av seg, deprimert og lutfattig, ved å hoppe ut av et vindu i Budapest, sier Johansen.

– Sangen var forbudt å spille på BBC fram til 2002. Off, det ble skikkelig mørkt. Resten av plata er ikke sånn, heldigvis.

Publisert:
  1. Musikk
  2. Folkemusikk

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne (18) til sykehus etter ulykke i Sola

  2. Nye tilfeller mandag kveld: 47 smittede og minst 920 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

  3. Hva skjer med smittetallene i Stavanger? Smittevernoverlegen forklarer

  4. Statsministerens kontor lar Bent Høies påskestunt passere

  5. Ansatt smittet på sykehjem i Stavanger

  6. – Jeg går bare mye dypere inn i depresjon