Fortsatt liv i leiren

De gjør som de pleier, og de gjør det bra.

AC/DC er fra venstre Cliff Williams, Phil Rudd, Angus Young, Brian Johnson og Stevie Young. Foto: Josh Cheuse

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

AC/DC: «Power up» (Sony)

Etter en pause på seks år, er AC/DC tilbake med sitt 16. album. Eller det 17. hvis du teller de australske utgivelsene istedenfor de internasjonale.

Det fikk bandleder Angus Young en gang til å utbryte: I’m sick to death of people saying we’ve made 11 albums that sound exactly the same. In fact, we’ve made 12 albums that sound exactly the same.

Med dette har de nå lagd 16 – unnskyld Angus, 17 – plater som lyder likt.

Skulle du lure, er det ikke blitt plass til en ballade denne gangen heller. Den saktegående bluesen «Ride on» fra albumet «Dirty deeds done dirt cheap» (1976) er fortsatt det nærmeste de kommer.

For tre år siden døde rytmegitarist Malcolm Young (64), Angus’ bror og den han startet bandet med. Samtlige kutt er kreditert begge brødrene, sanger som Angus har plukket ut blant dem de hadde liggende. Låter han mener broren ville valgt.

Om Malcolm mangler, er til gjengjeld resten av gjengen tilbake. Før, under og etter turneen som fulgte «Rock or bust» (2014), forsvant både trommis Phil Rudd, vokalist Brian Johnson og bassist Cliff Williams.

Rudd med en narkodom, Johnson med en langvarig hørselskade som truet med å gjøre ham døv og Williams fordi han mente at det nå var lite igjen av bandet.

Axl Rose, frontfigur i Guns N' Roses, steppet inn som vikar på turneen, men var ingen permanent løsning. Angus Young la AC/DC på is.

Nå er Johnson tilbake med beskyttende ørepropper, fulgt av de to andre. Malcolm hadde sluttet før forrige plate og blitt erstattet av nevøen Stevie Young. Dermed er den arven ivaretatt.

Bandet bruker ikke mange sekunder av åpningen «Realize» til å vise at formen er intakt: Et tungt anslag fulgt av et klassisk riff og en vokalist på kanten av stupet. De er akkurat som før.

Foto: Josh Cheuse

Angus går dit hans Gibson SG tar ham, Brian presser stemmen og resten lager et komp solid nok til å bære hva som helst. En del av fansen føler fortsatt savnet av vokalist Bon Scott som drakk seg ihjel i 1980, men siden gang har Brian Johnson satt sitt solide stempel på bandet.

De holder dampen oppe på «Rejection» , mens «Shot in the dark» allerede hadde varslet om et album i kjent stil. De nøyde seg med denne ene singlen i forkant, selv om albumet egentlig skulle kommet ut på vårparten – før koronaen satte en stopper for den planlagte turneen.

Verden lider fortsatt under dette, men julesalget er i hvert fall greit å ta med seg.

Særlig minneverdig er tekstene ikke, men som Angus har sagt: Let your feet do the thinking. Lett å synge med på er de også.

A shot in the dark

Yeah, electric sparks

A shot in the dark

Beats a walk in the park

Fine «Through the mists of time» åpner rolig til AC/DC å være og ville fungert selv uten riffene. Da er det bare rett og riktig at trommer og gitar får bestemme på «Kick you when you're down». Samtidig gjør 73 år gamle Johnson en herlig jobb her, og koringen er tøff.

«Witch's spell» er bandet på det jevne, mens høydepunktet «Demon fire» har det ekstra som skal til, inkludert en tøff åpning.

Er du bare en middels fan, er det fare for at du faller av på resterende «Wild reputation», «No man's land», «Systems down» og «Money shot». Men bandet gjør heller ikke noe galt, og avslutningen «Code red» er et løft.

Produsenten er den samme som på de to forrige platene, Brendan O'Brien. Kjøper du en AC/DC-plate, vet du hva du får.

Dette er rå, tidløs feelgood-rock i koronaens tid. Hvis AC/DC gikk til grunne og gjenoppsto, kan resten av verden også klare det.

Beste spor: «Shot in the dark», «Through the mists of time», «Kick you when you're down», «Demon fire», «Code red».

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. President Trump benådet Michael Flynn

  2. Sandnesbrødre vil bygge ishall og 50-metersbasseng på Lura

  3. Strid om politiker-habilitet blir utsatt en uke

  4. De fikk korona inn på sykehjemmet: – Det var forferdelig, rett og slett

  5. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  6. Her kan du søke i Aftenbladets dødsannonser