Vamp har brukt koronaen godt

Isolasjon og nedetid har åpenbart gjort Vamp godt. Nå har de funnet en ny rute å seile, nye øyer å besøke og ny luft å puste i.

Vamp har brukt koronatiden til å delvis restaurere seg selv, med stort hell.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Vamp: «Tiå det tar» (TBC Records)

Vamps åpner sitt trettende studioalbum med «Det e planta et håp», en dinglende kassegitar, bandet mmm-ende og aahhh-ende og Jan Toft perfekt uperfekt i front. Ei forrektige visa om flyktninger og håpet der framme. Så overtar en mjuk og fin Odin Staveland roret på «Løvblad i vinden», en sang som har en nostalgisk, karibisk vibb, varm og laus i kantene, som et stykke solfylt 60-tallspop. Jo da, en riktig fin start. Odin fortsetter litt i samme stilen på «Tiå det tar», også den har flere fine produksjonsdetaljer, stereotriks og masse koring. Vamp virker å ha funnet et spor, en retning og et felles leirbål de kan sette seg rundt – også denne gangen. Gitar- og pianolyden er skrudd litt på, koringen er forfrisket, møbleringen av instrumentene følger et slags «trenger vi virkelig ...?»-spor, og likevel flyter det faste sortimentet fra Vamps medisinskap i årene her.

Haugesund Havsangforening trenger noen sånne omstarter en gang iblant, og de er forbausende gode til å vite når det skal skje, og hvordan det skal skje. De låter unektelig som Vamp, men det er et litt annet orkester som kommer ut av koronaelendigheten enn det som gikk inn i isolasjonen. En anelse mindre ... drama?, litt åpnere, luftigere og søkende.

Den samme idérikdommen og noe av den samme stilen er med på den ordrike og poetiske «Gledespunkter», en sang jeg umiddelbart ville sagt var perfekt til Jan Toft, men som Odin Staveland henter fint hjem. Toft og hans ru-panel-røst er tilbake på «I et speil», nok en sang der Vamp har funnet en god, litt tilbakeholdt og luftig idé om hvordan dette skal låte. Ikke lesse på for mye, la sangen puste, la sangeren trampe hælen i gulvet og ta sin plass. Til nå har vi forresten notert en liten håndfull nestenklisjeer i tekstene (speil i en gåte, flyktningen krysser sitt spor og slikt), men leflingen med kjente linjer, og dansen rundt dem, passer egentlig Vamp ganske godt. Og som vanlig har de – når alt kommer til alt – en overvekt av tekster du kan fundere over, hobbyanalysere og bruke litt tid på.

Han Sjøl Staveland pleier å ta minst ein sjøl, en nær og varm sang, og han fornekter seg ikke. «Mor» er en hyllest til, mhm, mor, både en spesifikk mor og mor som konsept og institusjon. «Smak av salt» er nok en fiffig laget sak der gammel oppskrift fornyes med krydder samlet på en hundre år lang seiltur rundt i verden. Og man blir nesten beroliget, ordning och reda er gjeninnført, når Vamp synger om det salte havet. En ny tur til solfylte, karibiske trender full av solbrente seilere, kommer på «Når morgendagen kommer» kunne vært brevet fra en hjemlengtende haugesunder strandet på Hawaii. Toft/Odin-delte «Juni» er nok en finfin, passe annerledes Vamp-hilsen med god lyd, «Blind» like så.

«Gry og solefall», der felå for første gang får en prominent plass, legger seg også godt i ørene. Til slutt spanderer Vamp på seg en sang til minne om kunstner og blåfargemester Kjell Nupen. Det er en flott tanke og hyllest, mer enn en flott sang, men når vi er kommet så langt, er det ok at Vamp faller litt tilbake til gamle spor. Da har Haugesunds fineste allerede vist at de har funnet opp seg sjøl igjen. De har frisket seg opp, tenkt nytt, tatt noen grep, restaurert båten og seilt noen nye ruter. Alle vinner på det. Man kan fort bli både historieløs, korttenkt og grepet av «det nye», men etter et par ganske gode plater (de virker fullvaksinerte mot å lage dårlige) har Vamp igjen laget en skikkelig god.

Beste spor: «Løvblad i vinden», «I et speil», «Smak av salt», «Når morgendagen kommer»

Les også

  1. Kolbein Falkeid er død

  2. Måtte skrote over 5000 Vamp-billetter

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Nåtiden og for­tiden går hånd i hånd

  2. En av årets beste plater

  3. Kulthelten har holdt det gående siden 60-tallet

  4. Første album etter ulykken, og ja, Sigvart synger fortsatt flettå av de fleste

  5. Hun ble alvorlig syk. Karrieren var i fare. Et år senere leverer hun et aldeles praktfullt album

  6. Morten Abel får ikke fred i sjelen, takk og pris

  1. Plateanmeldelser
  2. Vamp