Ord er farlige. Du kan dø av dem

Hvorfor våger noen å snakke selv om det kan koste dem livet? Det er utgangspunktet for Aftenbladets store serie om ytringsfrihet.

Publisert: Publisert:

Finn E. Våga og Jan Zahl har reist i 10 land for å snakke med mennesker som kjemper for ytringsfrihet. Her foran et foto fra Revolusjonsplassen i Havanna, Cuba. Foto: Jarle Aasland

  • Tarald Aano
    Redaktør
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Kortversjonen er sånn: To av Aftenbladets reportere har reist til 10 land for å snakke med mennesker som risikerer livet sitt for ytringsfriheten. De har møtt fem mennesker som måtte rømme fordi de var i stor fare - og de har reist til landene de rømte fra.

– Dette handler om vidløftige, prinsipielle, viktige spørsmål. Nå har vi gjort det konkret. Vi har møtt mennesker med sterke historier, mennesker som risikerer livet når de snakker, skriver, tegner, blogger...

Orlando Luis Pardo Lazo - den første vi møter i den omfattende serien «Forbudte stemmer». Foto: Finn Våga

Verden rundt

Jan Zahl og Finn E. Våga er snart ferdig med et omfattende arbeid. Med 200.000 kroner i støtte fra stiftelsen Fritt Ord har de møtt den iranske tegneren som måtte flykte til Paris - og de har reist til miljøet han forlot i Iran.

De har fulgt bloggeren som nå bor i Bergen - og de har fått møte hans venner og familie i Bangladesh.

De har besøkt forfatteren som flyktet fra Cuba og fant frihet på Island - og de er tatt imot av cubanske dissidenter i Havanna.

De har fulgt rapperen i Göteborg - og kameratene hans som holder ut i Gaza.

Og de har besøkt journalisten fra Sri Lanka som måtte flykte - men som nå er FN-ambassadør for sitt land etter store politiske endringer.

Orlando Luis Pardo Lazo er forfatter fra Cuba, tvunget i eksil til ei øy på andre siden av kloden - Island. Foto: Finn E. Våga

Les også

Kapittelforfattarar helsar fengsla forfattarkollega

Midt i Stavanger

– Hvordan oppsto en slik ide?

– Ett utgangspunkt er det lille Icorn-kontoret i Stavanger, organisasjonen som administrerer friby-ordningen som gir forfulgte kulturarbeidere trygge havner å flytte til og jobbe fra. Aftenbladet har skrevet mye om ulike friby-forfattere som har bodd i Stavanger, sier Zahl.

Les også

Chenjerai Hove er død

Les også

To nobelprisar til ICORN – nesten

– Denne gang ville vi ikke bare lage reportasjer om den enkelte som måtte flykte, vi ville også oppsøke landene de reiste fra, miljøene de ikke lenger kunne tilhøre, sier Zahl.

Dermed blir dette doble historier:

– Vi har møtt fem mennesker som var så ufrie at de måtte reise, men hvor frie er de egentlig i eksilet? Hva skal de bruke friheten til? Og så har vi møtt dem som har valgt å bli, de som bestemmer seg for at de må ta kampen der de bor, selv om det er farlig, fortsetter Våga.

Mennesker i fare

Fare og risiko er sentrale ord gjennom hele prosjektet. Journalistene har reist som journalister, de ville ikke vært mulig å jobbe i Iran og Gaza uten å fortelle at de er reportere. Samtidig kunne de ikke vise alle kortene, for verken Hamas eller Irans myndigheter er begeistret for medier som skal fortelle om undertrykkelse og oppsøke opposisjonelle. Dessuten kunne de utsette intervjuobjektene sine for fare.

– Akkurat det har vi brukt mye tid på å diskutere, oss imellom og med mennesker vi har møtt. Men det har overrasket oss hvor fritt mange våger snakke, selv om de vet det kan være farlig for dem. Her har vi selvsagt et selvstendig ansvar, og noen ganger har vi anonymisert enkelte stemmer.

Det Cuba Orlando forlot, var et land preget av politiske slagord og bilder av revolusjonshelter som Che. Foto: Finn E. Våga

Bytter bosted

– Hva har gjort størst inntrykk på dere?

– Vi har opplevd mange sterke, rystende historier om enkeltmenneskers kraft og mot, mennesker som kjemper for det som er opplagt for oss. Det er nesten umulig å trekke fram en enkelt hendelse, eller en enkelt person. Men det å møte en forsiktig ung mann i Bangladesh som stadig bytter adresse av frykt for å bli tatt av dage, gjør inntrykk. Og hvorfor må han flytte fra sted til sted? Fordi han blogger om likestilling, om frihet til å tro det du vil, om seksuell legning...

Ingen av de fem hovedpersonene er internasjonalt kjente navn. Heller ikke menneskene Zahl og Våga møtte i deres hjemland. Det har gitt reporterne en utfordring:

– Ja, vi skal altså fortelle viktige historier om ukjente folk langt bortefra. Og så skal vi gjøre det nært og viktig. Da må vi bruke de virkemidlene vi kan, de fortellergrepene vi behersker, og håpe at leserne mener det når de sier at de ønsker sterke historier.

– Viktig arbeid

Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle er klar på at dette prosjektet er viktig:

– Av og til er det essensielt at vi minner oss selv og leserne på hvorfor vi eksisterer og hvilke rammebetingelser vi har. Ytringsfriheten er den helt grunnleggende rettigheten i samfunnet vårt og journalistikk kan ikke eksistere uten at denne ligger i bunn. Dette er vi flinke til å minne om i leder- og kommentarartikler, men her har vi også tatt det ut i omfattende reportasjejournalistikk. Stavanger har fått en nøkkelposisjon i fribyprosjektene. Derfor har det vært naturlig at nettopp Stavanger Aftenblad har valgt å gå tungt inn i dette. Samtidig hadde vi to engasjerte reportere med en meget god idé, som til og med var gjennomførbar. Jeg er glad vi har gjort dette, sier Helle.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kafé på Kvadrat stenger dørene

  2. Andrea (18) gikk fra å være toppkandidat til trolig ikke å komme inn på drømmestudiet: - Ekstremt urettferdig

  3. Støtter Viking-stjernens utbrudd: – Godt noen tør å si fra

  4. Politiet har frigitt navnet på mannen som omkom i Songesand-ulykken

  5. Klar melding fra Thuen til innsender: - Du bør ut av dette forholdet

  6. Mann fra Rogaland vant 46,8 millioner kroner

  1. Icorn
  2. Gaza
  3. Havanna
  4. Stavanger
  5. Sri Lanka