Michal Kosinski: – Retten til et privatliv slik vi kjenner det er definitivt over

Forsker Michal Kosinski har avdekket vanlige folks personlighet ved å studere deres Facebook-likes. Var det en lignende metode som påvirket Brexit og USA-valget?

– Dine data kan bli anonymisert, kryptert, kopiert, stjålet eller hvitvasket, sier Michal Kosinski. Likevel er han optimist.
  • Jeanette Sjøberg
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det siste halvåret har psykologiforskeren fra Stanford måttet svare på mange spørsmål om en lignende metode som hans egen kan ha hatt innflytelse på Brexit-avstemningen i Storbritannia og presidentvalget i USA.

– Det var ikke algoritmer som sørget for Brexit eller Trump-seieren. Det er syndebukk-tenkning, sier Kosinski til Aftenposten. På telefon fra Stanford University, California, hvor han jobber, er han en anelse oppgitt i stemmen over nok et spørsmål om koblingen til siste års sjokkvalg.

Men han tror at det å bruke store innsamlinger av digitale spor, også kalt «big data», er noe vi vil se mer til.

5. april kommer psykologiforskeren til Norge for å delta på Aftenpostens og Forskningsrådets konferanse Næringslivsdagen 2017.

For noen år siden utviklet han en metode som kan avdekke personlighetstrekk med stor nøyaktighet ved hjelp av vanlige folks Facebook-likes.

På spørsmål om hvilken rolle han tror analyser av big data vil ha i kommende valgkamper i eksempelvis Frankrike, Tyskland, og Norge, er han klar:

– Det er ingen vei tilbake, alle etablerte politikere bruker slike metoder og har gjort det en stund allerede. Dette mener jeg er et godt tegn. Det får politikere til å bli mer interessert i hva enkeltpersoner mener, er interessert i, drømmer om, frykter. Og gir dem et verktøy til å snakke direkte til velgerne.

Altså - får de en personlighetsprofil på enkeltmennesker eller grupper, kan de justere alt fra Facebook-annonsering, Twitter-meldinger, taler og budskap etter hvem mottagerne er.

Donald Trump brukte dette offensivt.

«Dette er ikke min feil»

Etter USA-valget opplevde Stanford-ansatte Kosinski økt interesse for sin metode. Til den sveitsiske ukeavisen Das Magazin sa han før jul:

«Dette er ikke min feil. Det var ikke jeg som lagde bomben. Jeg viste bare at den eksisterer».

– Begge sider av det politiske racet brukte målrettet kommunikasjon på individnivå. Barack Obama gjorde jo nettopp dette i sin tid, og alle var så stolte over hvordan han klarte å skreddersy sine budskap og snakke med mennesker om ting som var relevante for dem. Jeg kan ikke huske at demokrat-tilhengere mistet nattesøvnen av den grunn, sier han til Aftenposten.

– Når Donald Trump nå gjorde det samme, ble det plutselig utpekt som én av grunnene til at Demokratene tapte. Da snakker vi bare om å finne en syndebukk, i stedet for at den tapende part kunne satt seg ned og tenkt: kanskje vi mislyktes i å nå store grupper i samfunnet, mislyktes i å snakke med dem og inkludere dem i det politiske systemet tidligere, sier Kosinski.

  • Les også:
Les også

Høyre og Ap bruker dine likes for å engasjere deg

Datamaskiner kan på en mye mer nøyaktig måte avdekke folks personlighetstrekk enn mennesker kan, mener Michal Kosinski.

– Håper tolerante deler av samfunnet noterer seg dette

Det som skjedde, mener Kosinski, var at Donald Trump ved hjelp av ny teknologi nådde frem til en del som ikke har vært del av den politiske debatten tidligere.

– Og så har disse «ekskluderte» folkegruppene tendert å være mindre liberale enn de som tidligere har vært en del av den politiske debatten. Jeg håper liberale og tolerante deler av samfunnet noterer seg dette, og investerer mer tid til å fange opp de ekskluderte stemmene.

Personligheten til over 8 millioner Facebook-brukere

La oss gå tilbake til 2008, da Kosinski begynte på en doktorgrad i psykometri ved Universitetet i Cambridge. Psykometri er samlebetegnelsen på en rekke metoder for å beskrive personlighetstrekk ved hjelp av analyse av en stor mengde data.

Kosinski og hans medforskere brukte folks Facebook-aktivitet for å sette sammen en personlighetsprofil på en stor gruppe individer. Mer enn 58.000 personer i USA ble med på forsøket som pågikk over flere år.

– Til vår overraskelse så vi hvor presise personlighetsprofilene ble. Og jeg tror ikke Facebook-likes er de beste digitale fotsporene man kan analysere, rett og slett fordi folk vet at andre kan se aktiviteten din. Men som forsker var det de dataene jeg hadde tilgang til, og de vil i stor grad gjenspeile dine andre digitale spor.

Basert på en analyse av Facebook-likes, kunne de blant annet fastslå etnisitet (med 95 prosents nøyaktighet), religiøs tilhørighet (82 prosent), partitilhørighet (85 prosent), seksualitet (88 prosent) og kjønn (93 prosent).

Alle som har deltatt, har frivillig gitt sine Facebook-data til forskerne og svart på personlighetstester.

Kosinski koordinerer nå testverktøyet myPersonality, som er et globalt samarbeid mellom over 200 forskere, og over 8 millioner Facebook-brukere.

Hva han ønsket å oppnå med forskningen? Sikre større nøyaktighet i personlighetstesting, gjøre jobben raskere, billigere og tilgjengelig for flere.

– Datamaskiner er mer presise

En rask titt på hans egen Facebook-profil viser at han hverken er redd for å dele politiske standpunkter eller private bilder. Han omfavner mulighetene digital, skreddersydd kommunikasjon gir enkeltmennesket.

– Personlighetstester grupperer mennesker i fem kategorier, «the big five», etter hvor emosjonell, åpen, planmessig, nevrotisk og medmenneskelig du er. Datamaskiner reduserer ikke mennesker til fem punkter, de kan beskrive deg utfra tusenvis.

Kosinski har hele tiden advart mot den mulige negative bruken av metoden sin. Og ikke minst – digitale spor er ifølge Kosinski nær umulig å regulere lovmessig.

– Selv om vi hadde hatt perfekte lover og perfekt teknologi, er data ekstremt vanskelig å kontrollere.

– Samfunnet bør forberede seg til en æra av post-privatliv

Og, fortsetter han, selv om noen på magisk vis klarer å utvikle lover og regler som beskytter dine data på en tilstrekkelig måte, vil det alltid være nok av digitale spor vi ønsker skal bli delt.

– Vi vil at bloggene våre, nettsidene våre og Facebook- og Twitter-profilene våre skal synes. Det er tilstrekkelig for en algoritme til å lage en veldig nøyaktig personlighetsanalyse.

Så er det smarttelefonene våre, som Kosinski sier konstant fyller ut en personlighetstest med sine kontinuerlige kartlegginger. Det samme gjør treningsklokker, bankkortaktivitet, Google-søk, netthandel, musikkstrømming, youtube-historikk.

– Finnes det egentlig noe privatliv igjen?

– Det er definitivt slutten på retten til et privatliv slik vi kjenner det, fordi algoritmer blir bedre og bedre til å forutsi og kartlegge selv våre mest private personlighetstrekk. I stedet for å tviholde på retten til privatliv, bør både samfunn og lovverk forberede seg til en æra av post-privatliv.

Derfor er han optimistisk

Han mener mediene i overvekt har fokusert på de negative sidene ved oppsamling av digitale spor, og understreker at han selv er svært optimistisk.

– Det at datamaskiner kjenner oss så godt er en bra ting. Hvorfor? Fordi de da kan matche oss med de jobbene, produktene og informasjonen som vil være mest interessant og fordelaktig for oss. Det vil føre til at vi får større frihet til å utvikle vår egen, individuelle smak.

Men, selvfølgelig, sier han, en metode som gir tilgang til ekstremt detaljert informasjon om hver enkelt, kan misbrukes av folk med tvilsomme hensikter.

Men å bruke digitale avtrykk til å målrette politiske budskap, er ikke å misbruke metoden, ifølge Kosinski. Og her kommer vi tilbake til valgåret 2016.

Tok mye av æren for Trump-seieren

Årsaken til at noen piler pekte tilbake på Kosinski etter at Trump gikk av med seieren 9. november 2016, var at selskapet Cambridge Analytica, som sies å ha brukt en lignende metode som Kosinskis, tok en del av æren for valgutfallet.

Selskapet har spesialisert seg på å tilby analyse av big data i en rekke valgkamper i mange land. De hevdet at de hadde laget en modell som kunne kartlegge personligheten til hver enkelt, voksne innbygger i USA.

I en pressemelding fra Cambridge Analytica 9. november i fjor, ble administrerende direktør Alexander Nix sitert på følgende måte:

«Vi er henrykt over at vår revolusjonerende tilnærming til datadrevet kommunikasjon spilte en så stor rolle for presidentkandidat Donald Trumps utrolige seier».

Selskapet ble hyret inn av Trump-siden de siste ukene før valget. Da satt Steve Bannon, som senere ble Trump-rådgiver, i styret.

De skal også ha hatt Leave.EU-kampanjen på kundelisten.

Det vil si, de hevdet det i fjor, men har senere benektet det. Det er nå åpnet etterforskning i Storbritannia om hvilken rolle Cambridge Analytica har hatt i Brexit-valgkampen, der det ifølge The Guardian uttrykkes bekymring for måten de har brukt personlige data på.

Benekter kontakt med omstridt firma

Kosinski sier han ikke har hatt noe å gjøre med Cambridge Analytica.

– Hør her, mine studier er offentlig publisert og kan leses av hvem som helst. Det finnes store selskaper med tusenvis av ansatte som gjør det samme som meg – analyserer digitale fotavtrykk. Forskning er i dag i stor grad skapt resultater analysert av datamaskiner.

– Alt man trenger er en datamaskin som kan analysere store datamengder, man trenger ikke en forsker.

– Bruker ikke data fra Facebook

Nick Fievet, talsperson i Cambridge Analytica, skriver i en e-post til Aftenposten at det har vært mange falske og misledende historier i mediene om Cambridge Analyticas tilknytning til Brexit og det amerikanske presidentvalget.

«Vi besitter ikke data fra Facebook og vi bruker ikke Facebook-likes. Under Trump-kampanjen fokuserte vi på hovedelementene i et politisk datavitenskapelig program, veldig likt det Obama-kampanjen brukte i 2012», skriver Fievet.

Han bekrefter at Cambridge Analytica aldri har hatt noe å gjøre med Michal Kosinski.

Publisert:
  1. Brexit
  2. Donald Trump
  3. Facebook
  4. USA
  5. Digital

Mest lest akkurat nå

  1. Forsker Gunnveig Grødeland: – Omikron kan være veien ut av pandemien

  2. Strammer inn tirsdag: – Det blir tiltak vi vil merke i hverdagen vår

  3. Viking klar for Europa: 30 millioner ligger i potten

  4. Frykter du ny korona­bølge? Nå kommer FHI med glad­nyhet

  5. 14.000 lys skaper hjemmelaget julestemning i Sandnes

  6. Stavanger og andre kommuner i hastemøte om korona med helseministeren