En guddommelig grøsser

BOK: Victoria Kiellands roman om seriemorderen Belle Gunnes gir oss sanseskildringer uten sidestykke i norsk samtidslitteratur.

Victoria Kiellands roman om virkelighetens Belle Gunnes, norskættet seriemorder, er uten sidestykke i norsk samtidslitteratur, mener vår anmelder.
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 6 out of 6

Victoria Kielland: Mine menn. Roman. 200 sider. No Comprendo Press.

Hvor begynner man når en roman bare består av setninger med sitatvennlig intensitet og schwung? Det dunster stekeos, blod og råtnende blomster av dette språket. Det er hett, kaldt, hardt og mykt, søtt, surt og bittert om hverandre; alt hovedpersonen sanser, røres sammen uten grenser i Kiellands prosa. Det gir et effektivt innblikk i en tiltagende galskap.

På handlingsplanet følger vi en historie fra virkeligheten: Ei tjenestejente fra Selbu utvandrer til Amerika og blir senere kjent som en av kontinentets verste seriemordere. Brynhild Paulsdatter Størset blir til Bella Sørensen og Belle Gunnes, hennes mange menn kommer med stadig nye mulige identiteter; hovedpersonen deler både navn og biografiske kjennemerker med den historiske skikkelsen som lokket til seg friere via kontaktannonser i avisene og drepte dem på farmen sin.

Ikke spekulativt

Når jeg har berømmet romanens sanselighet, må det presiseres at drapshandlingene bare beskrives glimtvis. Boken bikker derfor aldri over i det spekulative. Det er ei heller spenningen i møtet mellom virkeligheten slik den var, og Kiellands fantasi som trenger seg på. Teksten undersøker heller hvor kimen til en forbrytersk grenseløshet befinner seg, og hvordan virkeligheten sanses når et menneskelig følelsesregister har strukket seg ut i det sykelige.

Uten å forminske lidelsene som den virkelige Belle Gunnes må ha utløst, forblir de historiske fakta (bare) et lerret. På dette maler Kielland ut innsiden av et sinn hvor veggene mellom sorgen og gleden har knust: “Skjønnheten lignet alltid ødeleggelsen” for Belle. 

Det er neppe tilfeldig at en mannlig karakter som skildres særlig inngående i sin fremtoning, dukker opp på en måte “som om stoffet han var laget av aldri hadde størknet i støpeskjeen, som om alt ved ham bare fortsatte å flyte uansett hva han sa eller gjorde”. Det Belle selv her tenker, idet hun ser i gårdsgutten Ray, er det nærmeste hun kommer selvinnsikt: Mangelen på grenser hun lar seg skremme av i møte med ham, blir en speiling av henne selv.  

Bellas store traume

En av bokens virkelige styrker, er at det forblir uklart hvorvidt grenseløsheten fester seg i forlengelsen av Belles store traume – en tenåringsforelskelse som ender i vold og spontanabort – eller har ligget latent mye tidligere. “Hvordan skulle hun overleve dette, smerten og lykken, alt som levde side om side? Det knitret under tunga og virvlet i brystet” Denne vaklende tilstanden inntreffer allerede før den første elskerens hensynsløshet rammer fullt ut. Brynhilds sviktende evne til å skille godt fra vondt er altså tilstede svært tidlig. Og er det kjærlighetstraumet som forsterker denne mangelen, eller etableres det store vendepunktet langt senere da søsteren Nellie ser vekk fra “Lille, store B” sitt behov for stabilitet og omsorg? 

«Mine menn» er en tematisering av kjærlighetslengsel som går fullstendig av skaftet. Men tvetydighetene i morderens utviklingshistorie, krysningene mellom mulige forklaringer i og utenfor enkeltindividet, åpner også opp spørsmål blir mer og mer aktuelle. Særlig nå når vi fører en samtale om hvordan og hvorfor ondskapen tar bolig i slike som oss. 

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  2. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  3. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  4. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  5. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  6. Dette er årets beste julehefter

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse