Fuktig aften med dypdykk i orgelsjøen og skandaløse vidunderbarn

KONSERT: I Stavanger og Sandnes avholdes denne uken Norsk Orgelfestival, som avsluttes med finale i Nordisk orgelkonkurranse i Konserthuset søndag. I samarbeid med festivalen ga Symfoniorkesteret oss fredag den skandinaviske premieren på orgelkonserten «Okeanos», som allerede har rukket å høste internasjonal åtgaum.

Symfoniorkesteret har i samarbeid med Norsk Orgelfestival gitt oss en skandinavisk premiere på orgelkonserten «Okeanos». (Bildet tatt ved en tidligere anledning.
  • Eirik Lodén
Publisert: Publisert:

Stavanger konserthus, fredag kveld: Felix Mendelssohn: Das Märchen von der schönen Melusine – Ouverture. Bernd Richard Deutsch: Okeanos – Konsert for orgel og orkester. Maurice Ravel: Une barque sur l’océan. Benjamin Britten: Four Sea Interludes fra Peter Grimes. Solist: Wolfgang Kogert, orgel. Dirigent: Pablo González. Konsertmester: Brynjar Lien Schulerud. Konferansier: Anders Moberg. Stavanger Symfoniorkester.

Komponisten Bernd Richard Deutsch (f. 1977) var selv til stede på prøver og konsert. Solist var Wolfgang Kogert, som for seks år siden urfremførte verket i Wiens Musikverein, og som nå «fjernstyrte» vår egen storstues orgel fra scenekanten, i elektrisk nærkontakt med orkesteret. Han er en organistvirtuos av de sjeldne, tar hele organismen i bruk: Fingrene fløy i
alle retninger og håndbaken surfet glissando over de fire tastaturene, mens føttene stampet klangklaser nede i pedaldypet.

Utagerte med fullt trøkk

Et hav av toner, et mektig verk – der orgelets og orkesterets alle fasetter får glimre – klart i sin form, eklektisk i stil, med innslag av alt fra Messiaens ekstatisk transcendentale dans til wienersk ekspresjonisme og fransk impresjonisme og brutalisme à la Stravinskij. Orkesteret fikk utagere med fullt trøkk, med hele fem perkusjonister i sving på det mangedobbelte av slaginstrumenter (foruten vindmaskin), i et partitur som rommer nesten alle orkestreringstriksene i boka. Dette er positivt ment, for stilmiksen her er aldri annet enn frodig. Skjønt jeg nesten er fristet til å kalle verket overinstrumentert, sammenholdt med de forbilledlig transparente lydbildene hos de tre andre komponistene på programmet, siden enkelte komponenter lett drukner i det veldige klanghavet. Især når soloinstrumentet, orgelet, nesten er et helt orkester i seg selv. Men ellers var dette alt annet enn «Augenmusik». Tvert imot: en fascinerende, fargesprakende, nesten taktil lytteopplevelse.

Hver av satsene er viet et av de fire elementer – vann, luft, jord, ild – men som tittelen angir, på gresk-mytologisk vis, er det fra urhavet alt kommer. Alt flyter, sa visstnok Heraklit – og vannet, sjøen, var da også det sammenbindende elementet i kveldens konsert.

Sjeldent sympatisk til geni å være

Felix Mendelssohn, med et fornavn som betyr den lykkelige eller heldige, var noe i nærheten av nettopp det – i karrieren (fra tiårsalderen av) og i privatlivet (helt til han døde overarbeidet i en alder av 38). I tillegg var han etter alt å dømme et sjeldent sympatisk menneske til geni å være. Ingen skandaler å grave opp om ham. Det måtte i så fall være gammelt nytt: hans skandaløse bråmodenhet. Ingen har vært så tidlig utviklet som komponistgeni – ikke engang Mozart, Schubert, Saint-Saëns, Korngold eller Britten – for allerede som sekstenåring skrev han mesterverk som kan måle seg med hva det skulle være. Som dirigenten Hans von Bülow
sa: «Mendelssohn begynte som et geni og endte opp som et talent.» En grusom salve, men med et korn av sannhet.

Hovedtemaet i ouverturen om den amfibiske Melusine – halvt kvinne, halvt ål – foregriper ledemotivet som åpner Wagners «Nibelungenringen» med tre badenymfer: rhindøtrene, likeledes vannånder. (At den rabiate antisemitten Wagner hentet impulser fra jøden Mendelssohn er ingen nyhet – uansett er det en gjeld som sjefssnylteren og storsvindleren Wagner aldri selv ville vedkjent seg, like lite som en hvilken som helst annen type gjeld.) Ouverturen er tilegnet Mendelssohns søster Fanny, som selv var en begavet komponist, og som han hadde et slags sjeleekteskap med: Han kom ikke over hennes tidlige død og overlevde søsteren med bare noen måneder. En vakker og velklingende konsertåpning, som altfor sjelden spilles. Her ble det gjort med vekselvis sart innlevelse og eksplosiv spenst, med «tørre» tre-trommestikker på paukene, selv i disse våte omgivelsene.

Oppvokst ved Nordsjøen

I motsetning til Mendelssohn og Britten var ikke Ravel noe utpreget vidunderbarn (selv om han begynte på Paris-konservatoriet som fjortenåring!). Interessant og resultatrik er hans kullsviertro på å finne sin egen stemme gjennom å trofast kopiere andre forbilder, som stiløvelser: Den jevnaldrende forfatteren Marcel Proust fulgte samme modige vei til egenart og originalitet. Og Ravel blir paradoksalt nok personlig ved å være så bevisst upersonlig! Han er blitt selve instrumentasjonsguruen i moderne tid, og hans egen orkesterversjon løfter iallfall dette tidlige klaverstykket, «En båt på havet», opp på et nytt flerdimensjonalt plan, en geometri som ble utsøkt oppmålt for oss i kveld.

Benjamin Britten var den foreløpig siste av de helt store operakomponistene, og «the one and only» i etterkrigstiden. Den sensasjonelle suksessen med hans første forsøk i sjangeren, «Peter Grimes» anno 1945, katapulterte ham rett inn i verdensberømmelsen i ung alder. De fire orkestermellomspillene som er samlet til en suite, og som av upåklagelige musikalske grunner lever sitt eget liv i konsertsalene, er like mye moderne psykologiske dypdykk som klassiske maritime malerier – geniale nettopp i denne syntesen, og taper derfor noe på å løsrives fra operasammenhengen. Noe av den rytmiske snerten kunne vært hakket mer artikulert her, men dette var dyptfølte tolkninger av disse stemningsbildene der det er lett å høre at opphavsmannen er oppvokst ved Nordsjøen.

Berømmes må den entusiastiske dirigenten Pablo Gonzáles, som loset oss trygt gjennom disse skifterike farvannene – i et både variert og enhetlig program.

Publisert:
  1. Konsertanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Klassisk musikk

Mest lest akkurat nå

  1. Nå kan du få «Regå» i hagen

  2. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  3. Ja, det er lov med viltkjøring på Motorveien...

  4. Trump vekker avsky etter minneord

  5. –1800–1900–2000. Solgt!

  6. Han er ny direktør i Jærmuseet