Unødvendig, men gledelig gjensyn med verdens koseligste seriemorder

Det var vel strengt tatt ikke noe skrikende behov for å få gjenopplivet den trivelige seriemorderen Dexter, men den nye serien er likevel verd å få med seg.

Dexters søster Debra ble drept i den siste sesongen av den opprinnelige serien. Nå er hun tilbake, som et evig irriterende spøkelse.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Dexter – New Blood

Amerikansk dramaserie. Serieskaper: Clyde Phillips. Skuespillere: Michael C. Hall, Jack Alcott, Julia Jones, Jennifer Carpenter m. fl. Premiere på Paramount+ mandag 8. november.

Grade: 4 out of 6

Da jeg først hørte om serien «Dexter» for 15 år siden, tenkte jeg at dette måtte være noe sære greier for spesielt interesserte. En seriemorder som hovedperson, hvor mange kan det appellere til, liksom? Ganske mange, viste det seg. Serien om den litt nerdete kriminalteknikeren som drepte andre mordere på fritiden, ble en såpass stor suksess at den klarte å holde det gående over 8 sesonger, med en del slitasje i de siste rundene, vel å merke. I den siste episoden feiket hovedpersonen sin egen død og flyttet til et ruralt strøk i Oregon, langt borte fra solrike Miami. Dermed var døra åpnet på gløtt for et comeback, og nå er vi altså der.

I den nye serien, har Dexter skaffet seg en ny, falsk identitet og slått seg ned i en liten alle kjenner alle-by i New York. Han bor i en romslig tømmerhytte i skogen, jobber i den lokale jakt- og fiskebutikken og er kjæreste med byens politisjef. Det er ingen kriminalitet å snakke om på dette stedet, noe som passer ham ypperlig. Han har jo tross alt lagt opp. Likevel får vi snart noen hint om at alt kanskje ikke er helt på stell likevel. Dessuten har en del nyrike dra til-tryner for vane å dukke opp i vintersesongen, noe som muligens kan få det til å krible litt i fingrene til en latent voldelig mann.

Dexters fredelige liv på landet tar også en uventet vending når sønnen hans, Harrison, plutselig dukker opp. Det fører både til en rekke forklaringsproblemer og til en gryende redsel for at den unge gutten kan ha arvet enkelte tilbøyeligheter fra sin far.

Det var jo strengt tatt mer enn nok med åtte sesonger, og verden hadde sikkert ikke manglet noe om ingen hadde bestemt seg for å gjenopplive den koselige sosiopaten fra Florida. Men når det først skulle gjøres likevel, er det greit å se at serien både har klart å ta med seg gode elementer fra den gamle serien, og satt dem inn i en kontekst som oppleves oppdatert. Det er fortsatt humrestoff å høre på Dexters tørrvittige indre monologer, og serieskaperne har tatt med en del lett gjenkjennelige særtrekk ved vår tid. De fire episodene som er gjort tilgjengelige for anmelderne, tyder på at den nye sesongen er støpt i samme form som de gamle, på godt og vondt. Litt forutsigbart er det, men samtidig riktig så underholdende.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. «Swan Song» hyllar eit homse­ikon – men hylling på film er trøblete greier

  2. Overdådig dokkefilm

  3. Fascinerande doku­mentar om verdas vakra­ste gut

  4. Til alle utol­modige: Denne fil­men har vore verdt vente­tida

  5. Blodfattig monster-moro

  6. Dette er den typen film hvor det ikke er noen voksne hjemme

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. TV-anmeldelser
  3. Anmeldelse