Klisjéenes sentimentale marked

KUNST: Nytt kunstgalleri i Stavanger spenner bein under forventningene allerede i starten, skriver Aftenbladets anmelder.

Elisabeth Werp, «Et liv som skapes, en historie som finner sin plass»; «Steg for steg, stadig nye terskler»; «Sporskifte og nye Begynnelser»
  • Trond Borgen
    Trond Borgen
    Kunstkritiker i Aftenbladet
Publisert: Publisert:
Grade: 2 out of 6

UTSTILLING

Galleri Hervold: Elisabeth Werp, Morgenlys over glemte værelser. Maleri, t.o.m. 30. okt. 

Nytt kunstgalleri i Stavanger, Galleri Hervold – skal vi ha forventninger til det? Det vil jeg jo gjerne ha, for vi trenger flere seriøse aktører på utstillingsfronten i denne byen. Men allerede i starten spenner Hervold bein under forventningene: Nå vises maleriene til Elisabeth Werp, av galleristen kalt «Werps malerifremførelser», utført i tempera som «får frem uttrykket i maleriene noe tydeligere en andre malinger» - og til dette bruker hun også «de helt utstuderte andre teknikkene».

Elisabeth Werp, «Vår, lys, vekst. Ute og inne»

Kitsch

Ja, ja. Da gjelder det vel å være utstudert når man skal drive med malerifremførelser. Men om galleriet her tabber seg ut med en håpløs beskrivelse, så treffes likevel spikeren på hodet et annet sted i teksten, hvor det heter at å eie et maleri av Werp «gir maleriene i rommet en atmosfære fylt av nærhet til noe som tilhører enhver betrakter og hvor en visualisering av sanselandskapet oppleves». For her er det kitschen som beskrives, temmelig presist, men sikkert utilsiktet. Kitsch er etterligningen av det vakre, uten distanse, helt uten kritisk avstand, skapt for å gi publikum umiddelbar følelsesmessig og sanselig tilfredsstillelse, uten noen form for tankemessig berikelse. I sin roman «Tilværelsens uutholdelige letthet” skriver Milan Kundera om kitschen, som fornekter alt som ikke er idyllisk og vakkert, og som er forankret i den kategoriske enigheten med tilværelsen – «så vakkert det er å bli beveget sammen med hele menneskeheten». Jo, galleriet har sannelig sine ord i behold.

Werps motiver kollapser fordi formen, den søtladne stilen, blir selve innholdet; hun legger sine figurative, fotografiske utgangspunkt som lag på lag oppå hverandre og maler inn en slørete hinne, som av forgangen tid. Jobben i seg selv er dyktig utført – dette er tross alt noe hun har bedrevet i 30 år. Som skygger fra fortiden forsvinner motivene inn i bildene – nostalgisk, sentimentalt parfymeres de av Werps varme, søtladne fargebruk. Når hun slik dyrker sin hyperforfinede stil og gjentar sine motivmessige grep i bilde etter bilde, tømmer hun sin kunst ettertrykkelig for innhold, og utstillingen reduseres til klisjéenes sentimentale marked. Noe som også bekreftes av titler som «Bakenfor skumringstimen demrer sollyset» og «I det natten glir til side».

Ukebladillustrasjoner

Da er det lett å assosiere dem med ukebladillustrasjonenes tradisjonelle sentimentalitet; Werps malerier forsøker å kapsle inn betrakterens følelser i kokonger av søtt sukkerspinn. Vi ser inn i saler, trappeganger og andre interiører, drømmesteder uten kontakt med virkeligheten, som hele tiden fornektes. I noen fører togskinner innover i motivene, uten at de tillates å skape noen visuell eller intellektuell motstand. For skinnene går for eksempel ikke til Auschwitz – de går i stedet hele veien til banken (kr. 85.000 pr. stk.). Maleriene henger svært tett i dette galleriet, noe som understreker kitschens essens: Den forlanger intet av sitt publikum, annet enn dets penger.

Publisert:

Kunstanmeldelser

  1. Kjetil Finne ser tilbake på sin egen barndom og familie i sin siste utstilling. Eller gjør han egentlig det?

  2. Linda brukte morens historier i ny utstilling

  3. Aftenbladets anmelder begeistret for ny utstilling på Galleri Opdahl

  4. Nytt kunst­galleri innfrir ikke for­vent­ningene, mener Aften­bladets kunst­anmelder

  5. Dette er sukkertøy for øyet. Og sukkertøy blir fort en overdose av tomme kalorier

  6. Æsj, må jeg mene noe om dette!?

  1. Kunstanmeldelser
  2. Utstilling
  3. Kunst
  4. Trond Borgen
  5. Utstillinger