Begjær, sjølmord og lede

BOK: Kristian Klausen fortsetter sin spenstige og fruktbare litterære krysspollinering.

Publisert: Publisert:

Drammen er hovedpersonen i Kristian Klausens forfatterskap, skriver Aftenbladets anmelder. Foto: Cappelen Damm

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 of 6 stars

Kristian Klausen: Døden i arbeid. Roman. 136 sider. Cappelen Damm.

Gjennom en rekke elementer, som f.eks. de samme rammene for handlingen, er Kristian Klausen (1971, debut 2008) lett gjenkjennelig fra bok til bok: Siden romaner vanligvis handler om mennesker, må de også befinne seg et sted. Hos Kristian Klausen er dette stedet hans egen hjemby – ja, på et vis er Drammen by selv hovedpersonen i forfatterskapet hans.

Det er ikke bare at topografien og menneskene rundt en persons oppvekst og liv former en: Man vokser sånn sett ikke ustraffet opp noe sted. Det setter sine spor, som det også kan ha sine belønninger; miljøet og menneskene kan både anspore og hemme. Her byr også stedet forfatteren på et revir han er hjemmekjent i, og som han suverent kan manipulere karakterene sine rundt i.

Kristian Klausen er kanskje den mest stedbundne forfatteren her i landet. I bok etter bok hefter Drammen ved ham og alt han skriver, som scene og kulisser for fortellingene hans. De er oftest befolket av personer opphengt i litteratur og kunst, gjerne svært beleste. Eller de forsøker på mer eller mindre profesjonelt vis å uttrykke seg kunstnerisk. Men denne gangen dreier det seg ikke om hvem som helst man kunne tenkes å støte på – en bibliotekar, en lærer, en sosialarbeider. Årets «Døden i arbeid» er tvert pakket med internasjonale berømtheter og ikoner fra 1900-tallets abstrakte impresjonisme, som Mark Rothko, Agnes Martin, Willem de Kooning, Clyfford Still, Ad Reinhardt, samt autentiske gallerister, alle nå døde. 

Den aller viktigste er Rothko. Hele romanen er hans egen fortelling om sitt liv til han gjør ende på det. I denne mildt sagt kontrafaktiske romanen fra i dag er Rothko fra Drammen, der vokser han opp, der sliter han med kropp og kvinner, overspising, røyking og drikking, berømmelse, savn, lengsler, intimitetsangst, lede og begjær. Der bor og lever han inntil den dagen han dreper seg, som Klausen beskriver slik den biografiske Rothko døde. 

Sånn sett er «Døden i arbeid» nok et resultat av Klausens sjangerblanding mellom fiksjonslitteratur og sakskriving (som i romanen «Dagbøkene. 1996-2018»), men aller mest en overveldende demonstrasjon av at et hvilket som helst sted (Drammen, eller hvor vi nå er) rommer (i hvert fall potensialet for) det fulleste liv.

Publisert: