Seriemorder med mannetekke

DEBUTROMAN: En seriemorderhistorie der svart latter er viktigere enn thrillerdramatikk.

Publisert: Publisert:

Debutanten Oyinkan Braithwaite har fått priser og jublende kritikker - men vår anmelder er rimelig lunken.

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker

Grade: 4 of 6 stars

Oyinkan Braithwaite Min søster er seriemorder Oversatt av Henning J. Gundersen 239 sider Cappelen Damm.

Når norske forlag lanserer utenlandsk skjønnlitteratur, skjer det gjerne ved at man viser til blomstrende anmeldelser i utenlandsk presse, eventuelle litterære priser samt diverse prestisjetunge nominasjoner. 

Ved introduksjonen av den nigerianske debutanten Oyinkan Braithwaite (f. 1988), bosatt i Lagos, virker denne markedsføringsstrategien ekstrem. På bokomslaget til den norske utgaven av «Min søster er seriemorder» fins femten slike referanser. Og som om det ikke er nok – etter at romanen er slutt, dukker det for sikkerhets skyld opp et slags etterord der femti internasjonale anmeldelser fulle av honnørord listes opp, spredt over drøye seks sider og med liten skrift. Det er som om Cappelen Damm ønsker å stikke pekefingeren langt inn i norske leseres øyne og si: Denne boka er du nødt til å like.

Men dessverre – som debutbok holder denne jeg-romanen med handlingen lagt til Lagos brukbart mål, uten å være det mesterverket en Bookerpris-nominasjon og jublende, utenlandske kritikere kan hende skulle tilsi.

Åpningskapitlet bærer overskriften «Ord» og lyder: «Ayoola møter meg med disse ordene – Korede, jeg drepte ham. – Jeg hadde håpet at jeg aldri skulle høre disse ordene igjen.»

Slik slås det an en spesiell tone i boka. Kapitlene er mange og (ultra)korte, nesten alle overskriftene består av bare ett ord, framstillingen er overveiende scenisk med utstrakt bruk av replikker, kontrasten mellom den vakre, omsvermete, knivstikkende Ayoola og hennes mindre attraktive storesøster, sykepleieren Korede, er markant og blir et bærende motiv i denne ikke spesielt spennende seriemordhistorien fra begynnelse til slutt.

Så vil du høre om det å reingjøre et drapssted og kvitte seg med lik, lære mer om søstersjalusi og søstersolidaritet, en voldelig far, overvintrete traumer, en dum mor, en komatøs pasient som våkner til live, en forelsket lege som blir  offer for andres løgner, en korrupt politimann, ulike trekk ved nigeriansk kultur, ja, da kan du gjerne lese denne hektisk pulserende rapporten om en kvinnelig seriemordet og hennes viktigste medarbeider. 

I det minste om du synes bruken av mørk humor er mer fascinerende enn bruken av brutale, tradisjonelle thrilleringredienser. 

Publisert: