Aasne Linnestå: Johannas åpenbaringer. Roman. 282 sider. Aschehoug.

Jeg-fortelleren i Aasne Linnestås (1963, debut 2000) siste roman er en norsk sykepleier ved navn Johanna. Da romanen åpner, er hun tilbake fra et avbrutt oppdrag i Sør-Sudan. Allerede overveldet av menneskers lidelser og sorger der, fikk til slutt møtet med en enkelt jentunge etter noen måneder henne til å tippe over. Hun opplever seg selv som «hun som ikke fiksa det». Påkjenningene i krigens og nødens Afrika samt det avbrutte forholdet til en etiopisk lege som hun også flyktet fra, ligger tungt på henne i tida etter at hun kommer tilbake til Norge og bor alene på familiehytta oppi fjellene, forsterket som de er av uoppgjorte opplevelser, synder og forsømmelser, forhold og minner fra sitt norske liv.

Den pekefingertydelige tittelen «Johannas åpenbaringer» drar oppmerksomheten mot endetidbeskrivelsene i Bibelens siste bok, apokalypsen, eller Johannes’ åpenbaring, som ikke akkurat kjennetegnes av nøkterne observasjoner, den heller. Romanen er Johannas egen skildring av hvordan sammenbruddet hennes arter seg – det dreier seg om mer enn selvdiagnostisert «post-traumatisk stress», og slår ut i søvnløshet, isolasjon, hallusinering og en uopphørlig kverning på forsømmelsene som har blitt begått mot broren hennes som ikke orket leve lenger og for ti år siden tok livet av seg.

Alt sammen blir forsterket av ei bokstavelig talt distansert mor, som har forlatt mann og familie – det siste er ellers et tilbakevendende tema i bøker av Linnestå. Oppi det hele blir dagene på familiens fjellhytte ytterligere komplisert av at Johanna også kommer over fortiete og uoppklarte forhold i den døde farmoras liv i fjellgrenda. Så hun har mer enn nok å finne ut av.

Aasne Linnestå gjør delvis «Johannas åpenbaringer» til fortellerens sentimentale reise gjennom eget liv og egen livsforståelse, delvis til en fullastet opphopning av det ett sinn skal romme, i en samtidig enkel og gåtefull historie om kjærlighet og sjalusi i en påtrengende verden.

Leseren bør selv finne ut om Johanna til slutt kommer under vær med seg selv, sin afrikanske kjæreste, sin distanserte mor og igjen kjenner seg klar til arbeid som sykepleier der andres nød er som størst, i en finkonstruert roman.