Når anmelderen har lyst å gi terningkast 7

KLASSISK: Plateselskapet ECM oser av kvalitet - og jazz. Men det gir også ut klassisk musikk. Vår anmelder ønsker seg en terning som går lenger enn til 6.

Publisert: Publisert:

György Kurtág sprenger karakterskalaen i sine dialoger med Heinz Holliger, mener vår anmelder. Foto: ECM

  • Arnfinn Bø-Rygg

I sommer kunne plateselskapet ECM feire 50 år med utgivelser. 

ECM, startet og fremdeles ledet av Manfred Eicher, har stått for utgivelser av avansert jazz med høy kvalitet. Ikke minst har de engasjert norske jazz-kunstnere. Det ble således holdt jazz-konserter i Oslo nå i sommer for å markere denne enestående labelen sitt jubileum. Men ECM har også gitt ut en mengde med klassisk musikk og samtidsmusikk. Eicher har hatt, og har, et sjeldent godt øye til unge fremadstormende musikere. Men han har også engasjert etablerte musikere som det er noe spesielt ved, enten fordi de utmerker seg i nyere musikk eller kombinasjoner av nytt og gammelt, eller at de velger programmer som selv er kunstnerisk utformet. Det følger alltid med omfattende teksthefter til disse utgivelsene som er både informative og tankevekkende.

Nylig har vi fått flere utgivelser. Her er tre.

Denne fortjener terningkast 7!

Grade: 6 out of 6

Zwiegespräche. Heinz Holliger/György Kurtág: Diverse stykker. Utøvere: Heinz Holliger obo, engelsk horn og klaver, Marie-Lise Schüpbach engelsk horn og obo m.fl. Philippe Jaccottet leser egne dikt. Utgitt på ECM.

Om det fantes mer enn 6 som det høyeste tall på terningen, ville jeg uten å nøle valgt det. Så enestående er denne cd-en! To av vår tids fremste komponister (Holliger er like fremragende som oboist og dirigent), med sterk affinitet til hverandre, gjør her ære på hverandre i diverse hommages eller minnes avdøde venner og kollegaer. Det kunne skrives side opp og side ned om disse stykkene, som alle er for obo, engelsk horn, bass- og kontrabassklarinett (samt sang og klaver) i forskjellige konstellasjoner. Likeledes krever Jaccottets dikt, som han selv så rørende leser, en lengre omtale. Men her kan bare nevnes et par punkter.

Holliger og Kurtág har begge ultrakorte stykker med tittelen Die Ros’ (rosen), spor 4 og 5. Hos Holliger synger Sarah Wegener Angelus Silesius sin tekst (prosaisk oversatt): «Rosen er uten hvorfor, den blomstrer fordi den blomstrer /Den akter ikke på seg selv, spør ikke om man ser den.» Hos Holliger bærer engelsk horn, bassklarinett og sopran frem denne sangen. Hos Kurtág, som her gjør ære på Holliger, er den for sopran og engelsk horn. Utrolig vakkert.

Les også

Denne debuten er en begivenhet av de sjeldne

Les også

Lyden fra antikken

Det andre verket som skal nevnes – også det til å få frysninger av – er Lecture pour haubois et cor anglais (spor 6-19). Denne høytlesningen (for obo og engelsk horn), syv i alt, veksler med Jaccottets rørende lesning av syv dikt med tittelen Air (som på fransk kan bety både luft, arie, melodi, pust, mine). Det siste har tittelen Oiseaux (Fugler) der de to instrumentene (og interpretene med dem) selv går over til det den franske filosofen Gilles Deleuze kaller bliven-fugl. Til slutt hører vi ikke mer enn pust, en luft- og lippemusikk.

Schubert på hammerflygel

Grade: 5 out of 6

Schubert: Sonater & Impomptus. András Schiff hammerflygel. 2 cd-er. Utgitt på ECM.

András Schiff er en fremragende pianist og Schubert-kjenner. Men her er instrumentet vel så interessant: Et Franz Brodmann-hammerflygel fra ca. 1820 (altså fra Schuberts og Beethovens tid) som Schiff har ervervet seg og deponert i Beethoven-Haus i Bonn. Det har fire pedaler som gir egenartede klanger: uttynnede klanger som ligner en harpe, en fagott-lignende klang, forskjellige grader av neddemping. Det lyder mer som et strenge- enn som et tasteinstrument.

Les også

Enestående Mørk i åpningskonsert med både melankoli og intense partier

Men for et øre som er vant med en moderne Steinway eller en Bösendorfer klinger diskanten altfor svakt, og det virker som det over det hele ligger et teppe av dempere. Dette er et interessant historisk dokument, ikke noe mer. Man må iallfall høre disse Schubert-stykkene spilt mange, mange ganger på hammerflygelet for å bli fortrolig med klangen. Og det estetisk viktige: Komponister som Beethoven og Schubert tenkte langt ut over sine instrumenters begrensning. 

Likevel: Til tider blir Schiffs spill mer enn interessant: Hør f.eks. på Impromptu i Gess-dur (cd1, spor 3) eller andantinoen i A-dur-sonaten (cd2, spor 4). I andre delen av andantinoen, etter den smertelig vakre A-delen, er det som om et uvær trekker opp – og går over.

Flyktige affiniteter

Grade: 6 out of 6

Anna Gourari, klaver: Stykker av Vivaldi/Bach, Alfred Schnittke, Giya Kancheli, Rodion Schedrin, Arvo Pärt, Wolfgang Rihm og Marcello/Bach. Utgitt på ECM.

Gouraris spiller Bachs transkriberte largo av Vivaldi (spor 1) perlende lekkert. Det samme gjelder Bachs uendelig vakre transkribering av Marcellos adagio (spor 22). Med unntak av de fire aforismene til russiske Schnittke (spor 2-6) er cd-en viet nålevende komponister: Korte stykker av georgianske Kancheli (spor 7 og 21), en dagbok på syv stykker av russeren Schedrin (spor 8-14), et variasjonsverk av estiske Pärt (spor 15), samt dialoger Rihm har skrevet til minne om venner (spor 16-20). Dette er komponister ECM alltid har ville promotere, og med rette. Det hører vi i de kongeniale tolkningene Anna Gourari varter opp med. Og hun har valgt stykker som samlet har stor variasjonsbredde. Et must av en cd!

Anna Gourari har spilt musikk - et must av en cd, mener vår anmelder. Foto: ECM

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  2. Mann pågrepet av bevæpnet politi i Stavanger

  3. Bilbrann på Forus - fare for spredning

  4. Forsvinner fra Kristiansand: Fjord Line selger Fjord Cat

  5. Da Marielle skulle varme sønnen Lucas (9) på fotballkamp, ble hun truet med utkastelse: – Drøyt

  6. Seks nye smittetilfeller

  1. Klassisk musikk
  2. Musikkanmeldelse
  3. Anmeldelse