Vond oppvekst med litterær ettersmak

BOK: Gjør det vondere å få det vondt når man først er vant med å ha det godt?

Publisert: Publisert:

Donatella Di Pietrantonio er aktuell med romanen «Arminuta». Foto: Cappelen Damm

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 4 out of 6 stars

Donatella Di Pietrantonio: Arminuta. Roman. 189 sider oversatt av Camilla Chams og Pernille Thull. Cappelen Damm.

Da hun bare var noen måneder gammel, ble den jeg-fortellende Arminuta i romanen av samme navn tatt fra sine biologiske foreldre og sendt til en tante og onkel, som for henne bestandig har vært mor og far. Hos dem vokste hun opp og hadde det trygt og godt i et veletablert borgerlig hjem. Hun har aldri hatt noen anelse om at foreldrene hennes ikke var det i enhver mening av ordet.

I det handlingen begynner, har hun blitt tretten år der hun står på døra til den leiligheten der hun ble født. Hun vet ikke hvorfor, forstår ikke hvorfor hun plutselig ikke kan være hos henne som til nå har vært mora, eller hva det er med forholdet mellom mor og far. Hun må bare forsøke å rokkere alle sine forestillinger, returnert som en annen flyktning til et sted hun sånn sett aldri har vært. Ikke bare er hun forvist av foreldrene sine, hun må også skaffe seg en ny identitet.

Hun er, som det står langt ute i denne romanen av italienske Donatella Di Pietrantonio (1963, debut 2011), «foreldreløs med to mødre», og nå i en fattig, barnerik, trangbodd og voldelig arbeiderfamilie, møkkete, uten stell og orden, der ungene er fra spebarnsalder opp til sytten år – den siste en ikke uproblematisk, en påtrengende gutt.

Arminuta er en tøff jentunge med overlevelsesevne. I kast og sprang, og med store tidshopp, følger leseren henne i den daglige kampen for mat, ly, skolegang og fotfeste og den større kampen for tilhørighet til sine to familier, som samtidig er en. Inniblant er det dessuten også tekstlige krumspring i den norske oversettelsen som er egnet til å forvirre leseren, i en utgivelse som nesten har usynliggjort oversetterne.

«Arminuta» er en røff historie som påkaller medlidenhet med hovedpersonen, men som samtidig trekker oppmerksomheten bort fra underklassens gjennomgående nød og knugende fattigdom som alle menneskene i den nye gården og nabolaget hennes nå og alltid lever i. Det er som om det er verre å ha det vondt når man før har hatt det godt (David Copperfield er en slags litterær prototyp), mens askepotteventyrene om den motsatte bevegelsen fra fattigdom til velstand og suksess (Espen Askeladd og halve kongeriket) formidler sløv tilfredshet - og «Arminuta» til å bli oversatt til 20 språk.

Publisert: