Overflødig Arnold i rølpete kvinne-action

Den nye «Terminator»-filmen er en trivelig førjulsgave til nostalgikerne, ikke så mye mer.

Publisert: Publisert:

Linda Hamilton og Arnold Schwarzenegger er tilbake. Sistnevnte kunne like godt latt være. Foto: Kerry Brown

  • Kine Hult
    Journalist

Terminator: Dark fate

Skuespillere: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamilton, Mackenzie Davis. Sjanger: Action / Sci-Fi. Regi: Tim Miller. USA, 2019. Aldersgrense: 15 år

Grade: 3 of 6 stars

Det skal den ha, «Terminator: Dark fate», den gir seg i hvert fall ikke ut for å være noe annet enn den er. Regissør Tim Miller har på de fleste måter laget en blåkopi av de første to filmene, og det fungerer på sitt vis, men da først og fremst for de av oss som har et godt forhold til originalene. Han har gledelig nok også sett bort fra filmene som kom i mellom denne og «Judgement Day», og har laget en slags frittstående oppfølger. Den er selvsagt full av logiske brister og noen pute-pinlige nødløsninger, men igjen, er du en gammel «Terminator»-fan, skal det mye til for å ikke kose seg når en tungt bevæpnet Sarah Connor (Linda Hamilton) river av seg et «I’ll be back» i en av de innledende scenene.

Elleville actionscener

En robot fra framtiden ankommer altså vår tids Mexico for å terminere en ung kvinne, Dani (Natalia Reyes). Samtidig dukker en annen tidsreisende opp, en slags halvautomatisert superkvinne, som Dani må bli med, hvis hun vil leve. Jepp, det er ikke akkurat grensesprengende, dette, men det er gøyalt nok, mye takket være skikkelig underholdende og ellevilt overdrevne actionscener, samt en referanserikdom som nesten blir for mye av det gode.

En del av historien har tatt et velfungerende skritt inn i vår tid. Dette er i stor grad damenes film. Det oppstår et godt samspill mellom den imponerende atletiske framtidskvinnen Grace (Mackenzie Davis), den forbitrede, alkoholiserte actionheltinnen Sarah og den unge, viljesterke Dani. De får en humpete start, på alle måter, og forholdet er absolutt ikke uten gnisninger, men alle tre er på hver sin måte viktige brikker i historien.

Syltynn løsning

Så har vi Arnold Schwarzenegger, da. Det var tydeligvis utenkelig å lage en «Terminator»-film uten den originale terminatoren. Men det kunne de like godt gjort, i stedet for å begå den syltynne løsningen man må pine seg igjennom her. Vi skal ikke røpe hva som skjer, men det er så dumt at man begynner å lure på om filmen egentlig skal tolkes som en parodi.

Heldigvis bedøves vi av så mange heseblesende actionscener at det knapt blir tid til å tenke over hvor fjollete det hele egentlig er. Dette er rølpete nostalgi på godt og vondt, og de som ikke er fans fra før kan med fordel se noe helt annet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ampert i ferjekø på Hjelmeland: Politiet ber bilister vise hensyn

  2. Derfor måtte Sandnes Ulf si nei til Vegard Forren

  3. To nye Viking-juniorer får tilbud om A-lagskontrakt

  4. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni

  5. Bru og Sevland i krisemøte om ONS

  6. Kjørte i 142 km/t - mistet lappen

  1. Filmanmeldelse
  2. Terminator
  3. Film
  4. Arnold Schwarzenegger
  5. Anmeldelse