Moralfilosof Peter Singer er blitt kalt «den farligste mannen i verden»

Han har forsvart aktiv dødshjelp på funksjonshemmede spedbarn. Nå kommer den omstridte filosofen til Oslo.

Den kjente og omstridte moralfilosofen Peter Singer er kjent for å forsvare foreldres rett til å ta livet av sitt eget spedbarn dersom barnet har så alvorlige funksjonsnedsettelser at det ikke vil leve et godt liv. Han kommer til Oslo i helgen. Foto: Tristan Martin / Reuters

  • Thea Storøy Elnan
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Da filosofen Peter Singer i mars skulle snakke over Skype for studenter ved det canadiske universitetet i Victoria, kom han knapt til orde.

En gruppe av studentene stilte seg foran storskjermen og leste opp navn på funksjonshemmede som hadde blitt drept av sine foresatte det siste året.

De mente at det å ha Singer til stede var en indirekte å støtte til drap av funksjonshemmede.

Singer har mottatt dødstrusler og er blitt kalt nazist, spedbarnsmorder og «den farligste mannen i verden». I løpet av de siste 40 årene har meningene hans gjort ham til en av verdens mest omdiskuterte og kjente moralfilosofer.

Fredag kommer han til Oslo, for første gang på nesten ti år. Han skal åpne forelesningene i ex.phil., det obligatoriske filosofi-faget ved universitetene i Norge.

Universitetet i Oslo sier de ikke forventer store kontroverser eller protester rundt Singers besøk, ettersom han skal forelese om dyrs moralske status.

I 2015 samlet flere demonstranter seg utenfor Universitetet i Princeton, USA. De kom fra organisasjoner som kjemper for funksjonshemmedes rettigheter og protesterte mot at Universitetet fortsatt har Peter Singer som ansatt. Foto: Brian Mazzarella

– Mer sensitiv før

– Jeg ble lei meg for at de ødela arrangementet i mars, men man blir vant med det. Jeg var mer sensitiv i starten enn nå, sier Singer.

Han retter på brillene og tar seg i det grå håret. Snakker med mild og medievant stemme over Skype fra Universitetet i Princeton, der han har vært ansatt de siste 20 årene.

Han er dreven i kontroverser. De første startet for 40 år siden, da han ga ut boken Practical Ethics i 1979. Her forsvarer han foreldres rett til å benytte seg av aktiv dødshjelp på svært funksjonshemmede spedbarn, dersom ingen andre vil adoptere barnet. Dette kan de gjøre enten av barmhjertighet for barnet, som på grunn av sin funksjonshemning vil leve et liv med mye lidelse, eller med siktemål om å få et nytt og friskt barn.

Hva som regnes som en alvorlig funksjonshemning er relativt.

– I et samfunn hvor det finnes institusjoner som kan ta godt vare på barn med for eksempel Downs syndrom, eller folk som er villige til å adoptere slike barn, så er det galt å ta livet av et spedbarn med Downs. I andre samfunn, hvor barn og foreldre vil leve dårlige liv, er det forsvarlig, sier Singer.

Siden nyfødte babyer hverken forstår at de eksisterer eller har preferanser for sitt eget liv, er det ikke vondt for dem om de ikke får vokse opp, mener Singer. Derfor er det ikke like ille å ta livet av spedbarn som eldre mennesker eller mer intelligente dyr. Interessene til et spedbarn som uansett ikke har forutsetninger for et godt liv på grunn av sin funksjonshemning, skal ikke veie tyngre enn interessene til foreldrene, som også ønsker et godt liv for seg selv.

Demonstranter utenfor Universitetet i Princeton i 2015, som protesterer mot Peter Singer og hans meninger. Foto: Brian Mazzarella

Mer høylytt enn andre

Singer har ikke endret mening siden boken kom ut.

– Bare se på statistikken: Over 80 prosent av kvinner som blir tilbudt muligheten til å teste barnet sitt for funksjonshemninger før fødsel og får bekreftet at de bærer på et funksjonshemmet barn, velger å ta abort, sier han.

Det ble stor debatt også her til lands, da Singers argumenter ble luftet i vår.

I debatten var det flere som forsvarte kvinners rett til å velge å abortere et foster som de vet har Downs syndrom. De gikk imidlertid ikke like langt som Singer, som mener at det å ta livet av et foster ved en abort, ikke er noe annerledes enn å ta livet av et spedbarn.

Practical Ethics, egentlig skrevet som en lærebok for filosofistudenter, skapte så mange protester i Tyskland, Østerrike og Sveits at flere foredrag Singer skulle holde der på 80- og 90-tallet ble kansellert. Universitetsfag som brukte boken som pensum, ble avbrutt.

– Jeg er nok høylytt, men jeg tror ikke meningene mine er fundamentalt annerledes enn mange andres. At jeg vil utvide grensen for abort og bruke aktiv dødshjelp slik at aborten kan skje på en så human måte som mulig, er de eneste punktene der mine meninger går utenom det vanlige, sier Singer.

En tydelig filosof

Peter Singer påpeker at han også får mye positiv tilbakemelding for sitt syn på aktiv dødshjelp på spedbarn.

– Fortsatt får jeg brev fra foreldre av barn med alvorlige funksjonshemninger som er sinte for at legene ikke ville hjelpe dem med å avslutte livet til barnet, som uansett ikke hadde utsikter til et godt liv. Det har ødelagt mange familier, sier Singer.

Men hvorfor er du likevel blitt så kontroversiell dersom mange egentlig er enig med deg?

– Jeg er ikke den eneste filosofen med disse meningene, men jeg skriver nok mer klart og direkte enn mange av mine kolleger. Om folk forstår tekstene, leses de også av flere. I tillegg vil det få flere til å forstå at jeg utfordrer de moralske handlingene deres og får dem til å sette spørsmålstegn til seg selv. Det kan skape sterke reaksjoner.

Grensene flytter seg

Jan Grue, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, var en av de skarpeste kritikerne under vårens debatt i Norge om abort av fostre med Downs syndrom. I Minerva påpekte han for eksempel at samfunnet i «veldig begrenset grad» er tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi kan gjøre mer før vi velger å fjerne dem fra samfunnet, mente han.

Til Aftenposten sier han at hva som regnes som en alvorlig funksjonshemning er i rask endring, både medisinsk og i samfunnet.

– Det betyr at grenser kan flytte seg, men ikke nødvendigvis slik at ulike typer sykdommer og funksjonsnedsettelser blir regnet som mindre alvorlige, sier han.

Jan Grue er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og har tidligere engasjert seg i den norske debatten om sorteringssamfunnet og abort av barn med Downs syndrom. Foto: Tor Stenersen

I tillegg gjør den stadig mer liberale lovgivningen for aktiv dødshjelp i land som Nederland og Belgia at aktiv dødshjelp blir mer akseptert.

– Da er det stor fare for at terskelen for hva vi ser på som «uutholdelig lidelse» blir senket, sier Grue.

Kan aldri vite

Anna Smajdor, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, mener Singer vektlegger vår evne til å resonnere for mye i sin begrunnelse for hvordan våre moralske forpliktelser overfor andre mennesker bør være.

– Vi kan ikke utelukke at livet er minst like verdifullt for barn med funksjonshemninger som for andre barn. Hvis man skal bruke aktiv dødshjelp, må personen det gjelder få bestemme det selv. Vi kan aldri vite om det er i den personens egen vilje å dø, med mindre vi har mulighet til å spørre, sier hun.

Anna Smajdor er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun er enig med Singer i at dyr bør ha en høyere moralsk status enn hva de har i dag, men uenig i mye han mener om spedbarn med funksjonshemninger. Foto: Rolf Øhman

Smajdor kjenner godt til Singers arbeid og tror mange feilaktig tenker på filosofen som en barnemorder, først og fremst fordi de ikke har lest bøkene hans.

– Han er hverken gal eller ond, men han liker å dytte argumentasjonen sin så langt det lar seg gjøre. Selv om konklusjonene går imot vår intuisjon for hva som er rett og galt, sier hun.

Begynte med dyrene

Under sin ex.phil.-forelesning på Chateau Neuf fredag skal Peter Singer snakke om temaet som for alvor gjorde ham kjent: dyrs moralske status. Han er selv veganer, så langt det lar seg gjøre. I en alder av 29 år, publiserte han boken Animal Liberation: A New Ethics for Our Treatment of Animals i 1975. På den tiden var det knapt noen som mente at dårlig behandling av dyr reiste etiske spørsmål det var verdt å ta seriøst.

At noen argumenterte for at vi er moralsk forpliktet til å bli veganer og ta dyrs interesser på like stor alvor som menneskers, var uhørt.

Nå jobber han med en ny bok om befolkningskontroll. Vekst i verdens befolkning er fortsatt den største grunnen til økt forurensing. Samtidig mangler 200 millioner kvinner i utviklingsland mulighet til å forhindre graviditet, som tilgang prevensjonsmidler og abort.

– Det er blitt et tabu å snakke om problemer ved befolkningsvekst. Det var mye snakk om det for 40–50 år siden, men i dag vil ikke folk diskutere det. Men det er måter å påvirke i befolkningsveksten på som ikke er like påtrengende som Kinas ettbarnspolitikk. Det letteste er å tilgjengeliggjøre prevensjon og å utdanne kvinner, sier han.

Selv om Singer er blitt ganske god til å påpeke problemene i verden, er han også optimistisk på vegne av menneskeheten.

– Hvis menneskene overlever klimakrisen, har jeg tro på at vi kommer til å utvikle bedre moralsk bevissthet og en mer etisk måte å leve på, som også vil gagne dyrene. Allerede ser vi at vegetarianisme er blitt en trend verden over. Jeg har et optimistisk syn på vår moralske fremgang, en optimisme jeg tror vi trenger i dag.


Professor Jens Saugstad: – Singer burde aldri blitt invitert

Ikke alle støtter opp om Universitetet i Oslos invitasjon av den omstridte filosofen.

Jens Saugstad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), introduserte Peter Singers tekster om fostre, spedbarns og dyrs moralske status på Oslo-studentenes Exphil-pensum i 2003. Han mener Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk har invitert den omdiskuterte filosofen uten å tenke seg om.

– Jeg er dypt bekymret for hva UiO har begitt seg ut på. I beskrivelsen av Exphil-forelesningen skriver instituttet at de vil invitere kjente internasjonale filosofer «i forskningsfronten», som lett kan tolkes dithen at vi gir en verdivurdering i et betent spørsmål. Det hadde vært riktig å invitere ham i andre sammenhenger, men ikke til å holde Exphil-forelesningen, sier han.

Jens Saugstad er professor i filosofi ved UiO og er kritisk til invitasjonen av Peter Singer. Foto: Privat

– Skal ikke bidra til krenkelse

En av forutsetningene for å ha tekster av Singer på pensum, var at det ikke skulle skape et inntrykk av at UiO gikk god for hans synspunkter om drap på spedbarnsdrap og funksjonshemmede, forklarer Saugstad.

– Det er helt avgjørende for UiO at vi på ingen måte bidrar til at funksjonshemmede opplever seg som krenket, sier han.

Han stemte mot å invitere Singer, selv om han har hatt ansvaret for undervisningsopplegget om filosofen. Nå gir han fra seg dette ansvaret.

– Jeg kunne ikke stå for det, at vi har Singer på pensum samtidig som vi inviterer ham til å holde akkurat denne forelesningen, sier Saugstad.

Ikke problematisk

Beate Elvebakk, instituttleder ved filosofiinstituttet, svarer at bruken av ordet «forskningsfronten» ikke er en verdivurdering, men viser til at tema for Singers forelesning er del av en filosofisk diskusjon som fremdeles pågår.

– Singer er én av mange ulike filosofer som studentene har lest om på Exphil. Målet er ikke at studentene skal overbevises om at Singer har rett, men at de skal lære å forholde seg kritisk og selvstendig til ulike posisjoner. Det betyr ikke at vi tar stilling til hans syn på dyreetikk, eller de andre temaene han har skrevet om, sier hun.

Peter Singer har selv bare en kort kommentar til utspillet.

– Jeg kommer til Oslo for å snakke om etisk behandling av dyr, ikke om funksjonshemmede. Men de bør uansett ikke hindre meg i å snakke om tema, ytringsfriheten er viktig, sier Peter Singer.

Publisert:
  1. Aktiv dødshjelp
  2. Abort
  3. Filosofi
  4. Universitetet i Oslo
  5. Funksjonsnedsettelse

Mest lest akkurat nå

  1. Hun trodde hun skulle arve 4 millioner av søsteren. Men pengene gikk til Frelsesarmeen og SOS-barnebyer

  2. Sandnes: Krasjet i rundkjøring og løp fra stedet

  3. Gladnyhet om skatt i Stavanger

  4. MDG vil bruke statlige milliarder på oljenedstenging og omstilling. MDG forstår ikke hva næringslivet driver med

  5. Å la være å la seg vaksinere er oppsiktsvekkende uansvarlig

  6. Er du lei av møblene dine? Her er seks tips for å se på dem med nye øyne.