Donald såret nynorskfolket

Våren 1963 fjernet bibliotekene i Oslo Donald Duck & Co fra hyllene. Grunnen var protester fra sårede nynorskfolk i Oslo og på Voss.

Publisert: Publisert:

Fra «Eggemysteriet» i 1963.

  • Gunnar Gran
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Artikkelen ble første gang publisert i 2013.

I "Eggemysteriet" møter Donald og guttene en mystisk indianerstamme, som hyller alt firkantet. I originalutgaven snakket stammen sørstatsdialekt og sang "Dixie". Men i den norske utgaven sang de "På Vossevangen der vil eg bu", og snakket en merkelig blanding av vossamål og gammeldags nynorsk.

Det viser seg at professor Tron Dreyerdal fra Voss (i den amerikanske originalen Rhutt Betlah fra Birmingham, Alabama) bodde i dalen fra 1863 til 1868. Han lærte firkantfolket å snakke nynorsk med vossedialekt, og å elske alt som har med Voss å gjøre.

— Det var en glimrende oversettelse. Men den kom midt i den betente språkstriden mellom nynorsk og bokmål, forklarer donaldist Sigvald Grøsfjeld jr.

Donaldist Sigvald Grøsfjeld jr. hjemme kjellerstua. Foto: Jarle Aasland.

VEGGENE I KJELLERSTUEN hans på Madlamark er dekket av Donald-bøker. Han har Donald-dørmatte og originale Donald-tegninger på veggen.

Den berømte Don Rosa har tegnet Sigvald som Petter Smarts lille hjelper. Grunnen er at Sigvald lanserte en idé til Don Rosa, som ble til historien "Petter Smart – hans første suksess" i 2002.

"EGGEMYSTERIET" BLE KÅRET til den aller beste Donald-historien i Skandinavia og Tyskland i 2001. Dette er manusforfatter og tegner Carl Barks på det aller ypperste. Historien har alt: Action, humor og firkantede egg. Den er også bygget opp rundt et skikkelig mysterium.

I 1963 måtte leserne vente i fire uker før de fikk vite hvor eggene kom fra, og hvorfor de er firkantede.

Donald og guttenes første møte med den mystiske stammen.

For Grøsfjeld betyr "Eggemysteriet" noe spesielt, siden det var Don Rosas oppfølgerhistorie i 1990 som tente Donald-gnisten igjen, etter at Sigvald hadde holdt seg unna den hissige anda i seks år.

— Det kom en ny, lang historie, der endene skulle dra tilbake til Gufseplassen. Det var en fortsettelse jeg ikke ville gå glipp av, husker han.

MEN NÅ SKAL VI 50 år tilbake:

— Det har kommet inn en del protester fra Voss og fra nynorsktilhengere i Oslo som føler seg støtt, fortalte Rikka Deinboll, sjefen for barneavdelingen på Deichmanske bibliotek i Oslo til Morgenposten 24. april 1963. Aftenbladet og mange andre aviser brakte nyheten dagen etter.

66 ÅR GAMLE DEINBOLL bestemte at bladene skulle fjernes fra hyllene i alle bibliotekene i Oslo. Det rådgivende utvalg for tegneserier i Norge måtte avgjøre om nynorsken hadde blitt utsatt for en grov krenkelse. Hvis så var tilfelle, ville Deinboll henvende seg til utgiveren Hjemmet.

OVERSETTER VIVI AAGAARD kunne først ikke tro det var sant. Hun hadde først vurdert å bruke Toten-dialekt, men funnet ut at det var for vanskelig.

— Fra min side var det langt fra ondsinnet ment. Selv er jeg glad i nynorsk. Jeg har hatt Arne Garborg som min favorittforfatter hele mitt liv, sa Aagaard til Morgenposten.

REAKSJONENE VAR sterke. De fleste harselerte og gjorde narr av hårsåre nynorskfolk. Burde Skipsførernes landsforbund protestere mot kaptein Vom? Skulle Meglerforbundet gi megler Smekk en smekk?

"Eggemysteriet" er bilag til årets påskenummer av Donald Duck & Co.

AFTENBLADET PÅPEKTE at Donald tidligere hadde møtt den avskyelige snømannen, som måtte sies å være verre enn nynorskfolk. NRK mente Donald burde kåres til Norges nasjonalfugl, siden han er den eneste fuglen som behersker begge målformer.

INDIANERNE SYNGER OGSÅ "Danse, danse dokka mi" av Alf Prøysen. - Det er artig at den gamle visa mi fremdeles kan brukes, sa Prøysen.

BÅDE SVENSKE, DANSKE og engelske aviser godtet seg over dumme nordmenn. De utenlandske avisene smurte litt tjukt på, og hevdet at norske myndigheter hadde forbudt bladet fordi nynorskfolket protesterte. "Norsk Forbud mot Anders And", skrev Berlingske Tidende.

NÅ BLE DET OPP til Tegneserieutvalget hva som skulle skje videre. Utvalget hadde blitt opprettet av myndighetene i 1955, for å påtale skadelige og umoralske tegneserier. Rikka Deinboll hadde vært første formann.

Bakgrunnen var en moralsk panikk mot tegneserier, som man mente førte til ungdomskriminalitet, homofili og uønskede graviditeter.

JAN RONOLD fra Stabenfeldt i Stavanger måtte for eksempel reise til Oslo en gang i året, så utvalget kunne sjekke at tegneseriene hans var akseptable. Men i 1963 var utvalget sovende og lite aktivt.

— Kanskje dette var et slags spill for galleriet, at Deinboll ville gjenopplive Tegneserieutvalget, spekulerer Grøsfjeld.

RIKKA DEINBOLL (1897–1973) var ingen hvem som helst. I over 40 år hadde hun sittet i Kirkedepartementets råd for hvilke bøker som egnet seg i skolen. Her inntok hun en romsligere holdning enn mange var vant til.

Deinboll var også den første som oversatte Ole Brumm til norsk. Hun hadde dermed gitt norske navn til både Brumm, Nasse Nøff, Tussi og Tigergutt.

TEGNESERIEUTVALGET KOM sammen fredagen etter at nyheten sprakk. "Etter gjennomlesning og diskusjon", var dommen enstemmig. De kom til at "episodene ikke kan sies å være diskriminerende for noen norsk språkgruppe".

Imidlertid slo utvalget ned på at nynorsken i "Eggemysteriet" var full av feil, med en blanding av gamle og nye former. Dermed kom Donald-bladene på plass i bibliotekene igjen.

— At noen reagerte, virker i dag hysterisk. Men det går an å forstå det, når en tenker på hvor skarpe frontene var mellom bokmål og nynorsk den gangen, forklarer Sigvald Grøsfjeld jr.

I 1974 KOM "Eggemysteriet" i boken "Jeg, Donald Duck". Historien var sterkt redigert, og nå snakket firkantfolket gebrokkent bokmål! Professoren var anonym og kom fra Andeby, ikke fra Voss. Indianerne sang at de ville hjem til Andeby, ikke til Vossvangen.

— Den oversettelsen er svært mislikt av donaldister, kommenterer Sigvald.

I DAG ER BRUK av nynorsk og dialekt mer akseptert. I fjor ble et Pondus-album trykket på fire forskjellige dialekter. I Donald-historien "Verdensrommet slår tilbake" snakket romvesnene Toten-dialekt i 2008-oversettelsen. I originalen pratet de amerikansk Hillbilly-slang. Bruken av Toten-dialekt skapte ingen reaksjoner.

MENS DE ER I DALEN Gufseplassen, blåser Ole, Dole og Doffen kriminelle tyggegummibobler. For det er forbudt å produsere runde ting.

Den eneste måten guttene kan unngå straff, er å blåse firkantede tyggegummibobler. Det klarer de ved å lære firkantede kyllinger å blåse tyggegummibobler, og deretter late som de blåste firkantboblene selv. Også i nynorskleiren fantes det firkanta folk.

DEN TREDJE UTGAVEN av "Eggemysteriet" kom i spesialhefte i 1981. Nå var vossamålet tilbake, og alle feil i nynorsken rettet opp. Alle hjerter gledet seg, eller? Nei, Ola Breivega, tidligere formann i Noregs Mållag gjentok de gamle anklagene.

— Historien vil understrekje det komiske og provinsielle med nynorskfolk, sa han.

Breivega sa dog at "Disney-heftet rammas tross alt ikkje av nokon paragraf i straffelova". Man aner en viss skuffelse i stemmen, tilføyde kommentator Øystein Sørensen.

OG I 2013? Professor Sylfest Lomheim, tidligere direktør for Språkrådet, skjønner godt reaksjonene fra 1963.

— Omsettinga er litt talentlaus, i beste fall – nokså lågpanna, i verste fall. Ei tilsvarande framstilling av bokmål, for eksempel av svenskar, som eit håplaust firkantspråk, hadde sikkert vekt reaksjonar også, ikkje minst fordi humoren i "Eggemysteriet" ikkje var heilt overtydande, sier språkprofessoren.

KRENKENDE ELLER GØY? Døm selv, "Eggemysteriet" trykkes i påskenummeret til Donald Duck & Co.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vil bytte bort 2. pinsedag som fridag

  2. Politiet nedringt om festklager

  3. – Jeg har vært interessert i planter så lenge jeg kan huske

  4. Nok en Bryne-gutt skal spille for Sandnes Ulf

  5. Følg med på nyttår rundt i distriktet på våre webkameraer

  6. Halvparten frykter at det åpnes opp for fort

  1. Litteratur