Fra hjemløs til en plass på hitlistene

Doug Seegers var godt over 60 år da han gikk fra å sove under broer i Nashville til å havne på hitlistene i Sverige.

Publisert: Publisert:

Doug Seegers har fått en karriere mens han er i 60-årene. Foto: Nelson Blanton

  • Geir Flatøe
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Grade: 5 out of 6

Doug Seegers: «A story I got to tell» (BMG)

Samtidig fikk han bukt med rusmisbruket, og han er nå framme ved sin sjette plate. Denne gang er det Joe Henry som styrer spakene, en produsent med artister som Joan Baez, Elvis Costello, Hayes Carll, Mary Gauthier og Rodney Crowell på cv-en.

Seegers ble født i New York. Da han var åtte år, forlot faren familien og etterlot seg en gitar og noen Hank Williams-plater. Unge Doug vokste opp, drømte om en musikerkarriere, livnærte seg ved småjobber og fikk sin egen familie.

Så satte han kursen for Nashville uten annet enn en gitar og et knippe sanger. Narkotika og alkohol gjorde ikke tingene lettere, og han havnet på gaten.

Der kunne historien endt, hadde det ikke vært for et godhjertet menneske og et svensk tv-team.

Foto: Nelson Blanton

Stacy Downey delte ut mat til trengende i Nashville, og den svenske countryartisten Jill Johnson var i Nashville for å lage en programserie kalt «Jills veranda» for SVT. Downey tipset Johnson om Seegers, som nølende lot seg overtale til å spille sin egen sang «Going down to the river».

Opptaket ble vist på svensk tv i 2014 og gikk rett til topps på Itunes-listen. Det resulterte i to album produsert av Will Kimbrough, pluss en duettplate med Jill Johnson og en juleplate. Forrige plate var «Sings Hank Williams» i 2017.

Nå er han tilbake og åpner med Willie Bennets «White line», den ene av albumets to coverlåter. Gjest i koret er ingen ringere enn Jackson Browne, og stilen minner om salige Guy Clark.

Det samme kan man si om «Give it away». Denne pakkes inn av tangenter, fele, steelgitar og mye annet på tidløst vakkert vis. Det handler om å hjelpe seg selv ved å hjelpe andre: If you really want to keep it, you gotta give it away.

At behovet for hjelp er der, har Seegers førstehånds kjennskap til:

You may meet some people

Living out on the street

You may meet somebody

With no shoes on his feet

You may even see a drunk man

Lying lost in misery

Singlekuttet «Demon seed» beveger seg ut i ørkenen, før vemodige «Six feet under» står til navnet.

Vi vender tilbake til klassisk country på «Angel from a broken home», mens introen på «Out on the street» pussig nok minner om resymé-musikken til 70-tallserien «Soap», på norsk kalt «Forviklingar».

Hjemstedet er Nashville, men Seegers låser seg ikke fast til country. Fellesnevneren er derimot americana og lange røtter.

«My little falling star» er soul anno 60-tallet, og «Rockabilly bug» er rockabilly anno 50-tallet. Et fint avbrekk.

Johnny Rivers’ «Poor side of town» er platens andre coverlåt, en popsoul-låt fra 1966. «Can’t keep running (Back to you)» er en saktegående bluesballade.

Han avslutter med «Life is a mystery», en sang han har større grunn til å synge enn de fleste. Den høres ut som en låt fra den gang Roy Orbison var ung.

Det er ikke noe her jeg ikke har hørt før, men det er til gjengjeld mye jeg kan tenke meg å høre igjen.

Beste spor: «White line», «Give it away», «My little falling star».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  2. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  3. Da hun trodde sønnen skulle dø, arrangerte Christin Kristoffersen fest

  4. Haalands langspurt overskygget alt. Det gikk et gisp over fotballverdenen.

  5. Jakob Ingebrigtsen sikret seg kongepokalen

  6. Direkte: Hvem blir sykkelkongen av Champs-Elysées i Paris?

  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse